Denne nordlandsbåten har vært i Liv og Karl Krokens eie. De har gitt den til Arctandria, og de øverste bildene vi ser på denne siden, er fra Vasstrand, hvor båten her blir tatt ut av naustet og frakta til gammelnaustet i Folkeparken. Dette er en gammel båt.
Fra Arctandrias Skrifter nr. 11, 2003 av John Zakariassen:
Sånn en gang midt på 90-tallet tok Karl Kroken kontakt med undertegnede og tilbød Arctandria en gammel tre-roms Nordlandsbåt - om det var av interesse? Jeg påtok meg å formidle tilbudet til daværende foreningsstyre, og gjorde det vel også?
Hvorom all ting er - jeg ble påminnet tilbudet et par ganger av Karl, og til slutt - i 1998 skjønte jeg endelig alvoret: Naustet båten sto i, skulle rives! Om ikke båten ble berget nå, kunne vi bare glemme den!
Ekspedisjon bestående av Arne Aspenes og undertegnede ble utsendt til Vasstrand med Volvo stasjonsvogn og Arctandria's båthenger - et transportmiddel som tidligere hadde vist seg uovertruffen i henting av gamle båter av forskjellig størrelse. Liv og Karl Kroken viste vei til naustet, og spenningen var stor da vi spadde unna torva for å åpne døra til svala der båten var lagret. Men omsider fikk vi åpnet, og kunne ta klenodiet i øyesyn.
Joda, det så ikke så galt ut - ved første øyekast: En litt gammelmodig båt med vakre linjer - men oppi lå lagret en blåmalt to-roms spissbåt. Den måtte bort - men det var så trangt og fullstuva av ymse løsøre at vi så ikke råd for å ta den ut. Løsningen ble å heise den opp så langt vi klarte for skråband og slikt, og vi kunne begynne uttransporten med hjelp av medbrakt Kroken-nabo. Jeg mener å huske at Arne A. ga uttrykk for lettere pessimisme da vi kunne beskue tilstanden nærmere, men jeg var evig optimist: Hadde man ikke sett at det kunne bli båt av verre tilfeller? Hæ? Hal i og dra!!
Og båten kom ut - og vi fikk se hva lagring i feit matjord kan gjøre med en god kjøl - for ikke å snakke om hva det kan gjøre med et styre som ligger under kjølen! Men en kjøl kan skiftes, og et styre kan lages!!
Neste problem var å få båten opp til veien og på hengeren. Den var for tung til å bæres, og den avråtna kjølen gjorde det vanskelig å dra den på gressmarka. Men heldigvis for oss: To lengder av Vegvesenets rekkverkskinner lå lagra ved naustet, og disse viste seg meget egnet som flyttbare slisker for en gammel sliter.
Båten ser dagslys for første gang i mange år. Og før vi kom opp til vegen, kom forsterkninger: Nelly og Berit og Birgitte og Kjetil tok i med oss og fikk båten på hengeren uten problemer. Transportetappen til Stakken gikk greitt.
Fra Stakken ble båten tatt til naust i Eidkjosen, og deretter til naustet i Folkeparken hvor den nå står sammen med "Ol' Petter". Og der står den kanskje godt? Men skal den stå der fortsatt? Hva skal vi gjøre med den? Skal vi kanskje heller prøve på å reparere/ restaurere, med risiko for at bortimot alt må skiftes - eller skal vi bevare den som den er: en fin båt med slitespor og dokumentasjons-verdi. Og kanskje bygge en kopi? Spørsmålet er stilt.