Treroringen til Arctandria

Årsmøtet 2002 vedtok styrets saksframlegg om bygging av en ny tre-roring til Arctandria. Båten blir en kopi av en krumstemning fra om lag 1870 som har vært i Arctandria´s eie siden 1989. Båten ble målt opp på oppmålingskurs i 1989 -1990. Walter Pedersen laget oppmålingstegninger i 1990.

Den gamle krumstemningen ble gitt til Arctandria som vederlag for at foreningsmedlemmer hadde gjenoppbygget en 2 1/2-roms nordlandsbåt på restaureringskurs i 1988 -1989. Eier for begge båtene var Hans Gjerdrum fra Vikran.

Mer om byggeprosjektet i siste Arctandrianytt.

Vi bringer her en omtale av den gamle krumstemningen:

Fra Arctandrias Skrifter nr. 5, 1990 av Gunnar Eldjarn, illustrert av Leidulf Olsrud:

 

TRERORINGEN TIL ARCTANDRIA

Størrelse
Båten er 9 alen 3 tommer lang, målt langs kjølen, (båtbyggermål) hvis vi måler den med den dansk/norske alna som er ca 62 cm lang. Etter denne alna er båten ikke lang nok til å være en fullrømt treroring. De skal vare minst 10 alen pa røyset. Hvis vi imidlertid måler båten med den gamle alna, båtalna, som er ca 5 cm lang, blir den 10 alen 8 tommer. Da blir båten som en fullrømt treroring å regne.

Det kan synes litt rart at den samme båten kan ha to forskjellige lengder. Det henger sammen med forståelsen av at båtlengda vanligvis var knytta til tall. En bestemt båtlengde skulle ha et gitt antall alen i røyset for a kunne 'være' den batsterrelsen. En to-roms kjeks skal være fra 7 til 7 1/2 alen, en 2 1/2 roms mellom 7 3/4 og 8 1/2 alen, og en treroring mellom 9 1/4 og 10 alen lang. Hvis båtlengda måles med to forskjellige alner, kan det godt komme rot i hva slags båtstørrelse det egentlig dreier seg om. Men det var nok ikke noen tvil hos de som bygde den. Dette betyr at båten etter all sannsynlighet er bygd på den gamle alna. Det vil si at båtbyggeren har brukt en målestokk med de gamle alna da han bygde den. (For en grundigere behandling av dette, anbefales det å lese bind 1 og 2 av Nordlandsbåten og Åfjordsbåten, ved undertegnede og Jon Godal.)

Slitespor

Når båten brukes, setter brukerne spor i båten etter seg.
Ut av slitesporene kan vi lese en hel del om båtens historie. Om den har blitt ombygd eller forandra siden den var ny, og og hvordan den har blitt brukt, hva den har vært brukt til.

Vi skal se hva vi kan lese ut av denne båten.

Vi ser at skvettripa bak som går rundt båten, virker forholdsvis ny. Den virker ikke som den har fulgt med båten fra den ble bygd. Likedan den ekstra ripa som går over bakskotten. Hvis vi ser på innersida av ripbordet, er det slitespor etter tollepinner i alle romma. Disse har ikke forbindelse med de nåværende tollepinnene. Utvendig oppå ripbordet ligger en liten rest etter et gammel vaterbord som ikke har noen betydning slik som ripa er bygd opp nå. Det betyr sannsynligvis at båten opprinnelig har hatt vaterbord med ei lita skvettripe eller finkenett. Oppå vaterbordet har det så vært nagla tolleklosser som det har vært bora tollepinner gjennom. Det er ikke spor i ripborda etter keiper. Da pleier det vanligvis å være hull etter keipnaglene som er plugga igjen.

Det er to hull i ripbordet i midtrommet som er plugga. Disse står imidlertid langt fra hverandre, og slitasjen i disse hulla forteller at de har vært vanthull. De fleste andre båtene med tilsvarende ripekonstruksjon har som regel hull etter keipnagler. At denne båten ikke
har det, forteller en del om alderen, nemlig at den sannsynligvis ikke er bygd i den perioden det var vanlig å utstyre båtene med keiper. Tollepinner begynte etter det vi tror å bli vanlig på 1860- tallet.

En annen mulighet er selvfølgelig at ripborda er skifta etter at keipene ble tatt av. På oppmålingstegninga er båten tegna med keiper fordi det er en mulighet for at den har hatt det en gang.

Brukt til linefiske

Det er som regel spor i skvettripa som forteller mest om hva båten har vært brukt til. Foran tollegangen på babord side i bakrommet er det en klamp innvendig i skvettripa og en nedenfor i ripbordet. Dette er den vanlige posisjonen for linkorten. Det betyr at båten har vært brukt med line. Lina trenger litt mer solid anlegg for rullen enn vadbeinet. Dessuten pleier linkorten å stå foran tollegangen, mens vadbeina for juksa som regel står mellom tollepinnene eller bakenfor tollegangen. Det betyr altså at båten ikke har vært brukt til juksafiske.

Garnbåt

I bakskotten på styrbord side er det klamper for andøvere som står med 31 tommers avstand. Dette betyr klart at båten har værtbrukt med garn. Her er det også bygd opp ei ekstra skvettripe, noe som i grunnen er litt uvanlig. Det måtte den tydeligvis ha for å kunne tåle vekta av garnlenka under draging. Vanligvis pleier disse klampene å være på den andre sida av båten. Hvorfor de har dratt på 'gal' side er vanskelig å si. En mulig forklaring kan være at høvedsmannen har vært keivhendt, eller at han av en ellerannen grunn fikk best spenntak mot den sida. Det er også en mulighet for at strømforhold eller lignende har gjort at det har vært best å dra på denne sida. Typen garn som har vært brukt på båten har sannsynligvis vært smågarn eller auarsgarn.

Fortsettelse av artikkelen på neste side.