Hopp til innhold

Vi måtte prøve oss på en utfordring - å smi øks.

Det finnes flere metoder for å smi øks. Noen bretter et stykke jern dobbelt  og former skafthullet med det, men andre dorer hull. Felles for de fleste er at øksebladet lamineres på samme måte som for en kniv. Man legger inn en bit stål som danner eggen midt i øksebladet. Nå finnes det jo spesialøkser med eggstål bare på siden og en spesiell sliping, men vi må først kunne klare å lage en bruksøks før vi prøver oss på mere avanserte økser.

Vi bestemte oss for å lage øks av et jernemne og dore hull for skaftet. Vi hadde dårlig med verktøy og vi måtte derfor starte med å lager verktøy.

Skaftdor og andre dorer.

Vi begynte med å lage en pilot dor. Dernne skulle brukes  for å få det første hullet gjennom emnet. Her brukte vi stål fra ei vanlig bladfjær fra en bil som vi skar til med vinkelsliper og bearbeidet videre i smia. Vi sveiste også her på en håndtak for å lettere kunne styre doren og for å berge fingrene både unna slegga fra oppslageren, men også fra varmen fra emnet.

Neste dor måtte være tykkere og mer ovalt formet for å kunne begynne å ligne et skaft. Her hadde vi et emne fra noe vi tror kan være en pensemekanisme på en jernbane. Her skorter det på kunnskapen da ingen av oss har noen kjennskap slike innretninger. Stål var det i alle fall og skaftdor ble det.

Her testes den første skaftdoren. Vi laget oss en  lokkmeisel med skafthull av et gammelt stort brekkjern som noen hadde vært for hardhent med. Godt stål det og. Vi fikk da testet doren for senere prosjekter.

Varmmeisel

20140212-_DSC5986

Vi trengte en god varmmeisel for å klyve opp økseemnet der vi skulle legge inn eggstål. Vi hadde fått tak i et stykke gammelt borstål sannsynligvis brukt i et gammel gruveprosjekt i nordfylket. Vi sveiste på ei jernstang for å ha noe å holde i og smidde ut en meisel og doret skafthull i den med en av skaftdorene vi hadde laget tidligere.

20140212-_DSC5994

Økseemner og varmmeisel ferdig slipt.

DSC01389

Første økseemne - kløyvet opp med varmmeiselen for å kunne legge inn eggstål og doret hull til skaftet. Hullet må dores større og mer i økseskaft-form, men vi ville gjøre kløyvearbeidet mens det var mye godd fortsatt i veggene i øksehodet.

DSC01414

Eggstål - En bit av et lager fra de gamle lokalene til Macks ølbryggeri ble delt op og bearbeides her for å kunne passe inn som eggestål i øksa. Svensk SKF lager. Før vi bestemte oss for å bruke det i øksa, gjorde vi en enkel test av stålet som innebar både smisveising og herding.

DSC01420

Eggstålet legges på plass i øksa. Godt med et par hjelpende hender når man har lite med hjelpemidler ellers.

20140423-_DSC7047

Her er det smisveising på gang. Eggstålet sveises inn i øksebladet. Også her er det godt med flere hender og ikke minst et passende smislegge på en 3-4 kilo.

20140423-_DSC7075

Her begynner det å ligne øks. Midt på ambolten ligger skaftdoren. Den måtte vi også lage. Denne laget vi av noe stål jeg fant på en nedlagt jerrnbanestrekning lenger sør i landet. Vidars tyske smihammer - spesialimportert med dyre avgifter til staten, fortjener også å komme med på bildet.

DSC01422

DSC01421

Grovsmidd øks sammenlignet med emne nummer 2 som vi bearbeidet på samme måte. Ringen øksa ligger på stammer fra dette lageret vi brukte en bit av som eggstål og brukes for å holde rullene i lageret på plass.

Øksa pusses

Morten i gang med sliping  og kapping etter at vi hadde formet øksa så langt vi klarte på ambolten. Viktig med litt verneutstyr.

Øks

Her er øksa kappet til og grovslipt. Vi hadde doret skafthullet litt for langt inn på emnet og måtte kappe bort litt av øksehammeren.

Da gjenstår litt sliping, herding, anløping, finsliping og skjefting. Da først får vi testet om øksa kan brukes til noe eller vi kan henge den på veggn til skrekk og advarsel for andre smedtamper som måtte prøve seg.

Grovsliping ble gjort med vinkeliper og fil før øksa ble herdet i olje og anløpt. Deretter finslipt for å sjekke ut om det ble egg. Øksa syntes kvass og da var det grunn nok til å legge arbeid i å lage en skaft. Ask kan være got materiale til økseskaft, men det er jo ikke et treslag som vokser i de nordlige deler av landet. Bjørk er også et utmerket materiale for økseskaft.

DSC01479

Sånn ble øksa ferdig med skaft. Vi valgte å slipe egga uten bue og da med en rett egg. Om det var på grunn av manglende kompetanse eller et bevisst valg i forhold til anvendelsesområde skal vi la ligge denne gang.

DSC01477

Litt mere detaljer.

Den svarte fargen kommer av herdingen i frityrolje. Da får vi se om den kan brukes og om egga holder. Det får vi drøfte i en annen sammenheng.

 

 

 

 

 

 

 

I dag var det tre medlemmer som møtte opp.  Det nye essetrauet er ankommet og vi startet arbeidet med å gjøre tilpasninger for å få det til å passe inne sammen med øvrig utstyr. Vi laget derfor forskaling og støpte ei betongplate som essa skal felles ned i og som skal utgjøre arbeidsflata rundt essa.

Stakken 4.6.14. res størrelse-4

Plata ble armert med stålfiber men også litt armeringsjern og er 10 cm tykk. Essetrauet veier nok sine 50 kilo og vi ville ha et sollid bord.

Videre ryddet vi smia og klargjorde for stakkendagen ved å lage ei lita utstilling av diverse smiarbeider for salg.

Stakken 4.6.14. res størrelse-3

 

 

 

 

 

Det ble også tid til å smi litt. Vi laget da en høtt krok etter en gammel modell fra Senja. Utgangspunktet var en bit av ei spiralfjær fra en bil som vi fant i skrotkassen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Smiing av knivblad ut fra et sagkjede:

Dette er et arbeid som krever en del smissveising og hensikten med å bruke et sagkjede er å få et knivblad som ligner damask smidde blad uten å lage damask på tradisjonelt vis. Sagkjedet smisveises sammen og brukes som omleggsstål i kniven. Etter at bladet er smidd ferdig, etses knvibladet i et syrebad og de ulike bestanddelene i sagkjedet danner da nærmeste tilfeldige mønster i knivbladet fordi de påvirkes av syra i ulik grad.

IMG_0383

For å kunne starte med å smisveise kjedet sammen til et knivemne, har vi brettet kjedet sammen og punktsveiset her og der med elektrisk pinnesveis, samt at vi har sveist på en 8 millimeter jernstang som håndtak. I denne fasen kan det være lurt å få ut all sagflis, olje og annet i kjedet. De kan ellers danne «lommer» i emnet som gjerne kommer fram når man begynner å slipe. Det kan jo brennes ut, men det beste er at kjedet er så rent som mulig.

Det går an å få dette til uten å sveise på forhånd, men det er vanskeligere fordi kjeda da flytter på seg og er noe «lealaus»  under arbeidet. Erfaringen er at man da «mister» større del av emnet og på ei lita sagkjede kan emnet til slutt bli for lite til å lage kniv av. Gass sveis fungerer ellers utmerket. Mig sveis har vi ikke forsøkt, men det fungerer sikkert fint det og.

Andre kjeder fungerer også. Sykkelkjeder, modpedkjeder, registerkjeder og annet. Erfaringsmessig er det mere olje og andre uhumskheter i slike kjeder og noen er laget av hardere stål. Registerkjeder vil normalt være av hardere stål enn en typisk sykkelkjeder og vil derfor være mer arbeidskrevende under slipearbeidet i etterkant. På moderne biler er det bare tannreimer som benyttes og de lager bare stygg lukt i essa. Jeg har også hørt at noen bruker stålwire.

IMG_0417

Bildet over viser tilsvarende emne men av ei drivkjede til en Ski doo Gran Touring 700 snøskuter. Kjedet er her kappet opp i flere biter og brettet dobbelt. Videre er det sveist litt i leddene for at det skal holdes samlet i essa og til slutt sveist på en bit 6 mm jernstang som håndtak under det videre arbeidet.

 

Det er viktig å arbeide med varmt  stål. Man bør egentlig ha sveisetempereatur ved hver oppvarming for å pakke stålet godt sammen.  Det er lett å miste en bit eller to av kjedet i dette arbeidet, og da må man førsøke å bøye dem inn og smisveise dem før de løsner helt. Det er ofte naturlig at emnet brettes minst en gang under arbeidet fordi det ellers tynnes ut slik at det ikke kan bearbeides på høykant.

IMG_0386

Her er sagkjedet omgjort til et knivemne. Håndtaket sitter fortsatt på og planen er å brette emnet dobbelt samtidig som vi legger inn et eget eggstål til egg. Vi får da sagkjede på begge sider av eggstålet som i en vanlig laminert 3-lags kniv. Eggstålet ligger klart på ambolten ved siden av hoggtanna.

IMG_0420

Her er et av drivkjede emnene smisveist sammen til et stykke. Det ble så mye gods at vi kappen emnet i to. Biten vi kappet av er nok til et knivblad til. Øverst : emne av drivlkjede fra snøskuter, i midten:  utsmidd emne - klar til å brettes for å legge inn eggstål, nederst: smiesveist drivkjede - bit som kan smis ut for å bli knivblad.

Kniven formes

Her er emnet brettet dobbelt. Eggstålet er på plass og sveist i alle fall en gang. Knivspiisen er grovt utformet ved at vi har høgd emnet av på skrå. Her hugges tange enden av og emnet skilles fra håndtaket som vi har brukt så langt.

IMG_0406

Her er et knivblad etset i 30 % saltsyre i et par timer og pusset forsiktig med fint smergelpapir. Eggfasen er grovt filt til og det begynner å ligne et knivblad. Etsingen går mye fortere hvis syrebadet varmes opp. En brukbar måte å gjøre det på, er å bruke et syltetøyglass til å ha syra i og sette det igjen i ei bøtte som man fyller opp med varmt vann. Syrebadet varmes da opp av vannet og vannet utgjør også en ekstra sikring hvis uhellet skulle være ute og glasset veltes. Gassen som utvikles når etsingen pågår er giftig og 30 % saltsyre er sterkt etsende. Man må derfor bruke hansker og annet verneutstyr under arbeidet og enten holde på utendørs eller under avtrekk. Ikke gjør dette i smia, alt av jern ruster av denne gassen. Det beste er å stå ute på et stødig underlag og gjerne en dag det er litt vind, slik at man kan stå på lo side. Etsing av vanlig damask kan gjøres på samme måte. Saltsyre 30% får man kjøpt på en fargehandel, men man bør sikre transporten hjem slik at det ikke oppstår noen uhell. En  liter saltsyre i baksetet på en moderne bil kan gjøre fatale ødeleggelser. Tiden i syrebadet kan man regulere selv i forhold til hvor grovt mønster man vil ha i bladet.

Sliping og herding gjøre som på et vanlig knviblad. Det er nok en fordel å gjøre grovslipingen før man herder. Dette fordi omlagsjernet som vi har laget av ei sagkjede også inneholder carbon og tar herding. Det er mye vanskleligere å slipe etter herding enn før. Det lønner seg også å la bladet kjølne sakte etter at det er ferdigsmidd og før man skal herde.

Etter at bladet er grovslip kan man herde og deretter anløpe.

Man kan godt bytte rekkefølge og slipe før man etser. Da vil man få en del av mønsteret også i slipefasen, men eggen blir jo da også etset og man må gjøre noe finsliping til slutt for å få kniven skarp.

Bladet poleres til slutt med filtskive eller manuelt. Her må man bare bestemme hvor mye man skal ta bort av mønsteret. Ulike effekter kan oppnås med finsliping med kloss og smergel og eller polering. Her er det bare å prøve seg fram for å få et mønster man liker.

DSC01553

Eksempel på ferdig kniv med blad av sagkjede. Videre  er det brukt elghorn og treverket er bjørk fra ei rikule.

 

 

Nord Troms Museum holder smikurs i Skibotn i juni.

Kurset hoildes av Hans Erik Olsen. Han har besøkt oss i Arctandria et par ganger og startet med smiing da han gikk på Fosen. Han har egen smie i Kåfjord og smir etter gamle tradisjoner og metoder. Hans Erik har deltidsstilling ved Nord Troms Museum og arbeider med forefallende vedlikehold av bygninger, båter  og annet som tilhører museet. Han er også museets fagperson innen smedfaget og per tiden bygger han rokk hjemme i Kåfjord som en kombinasjon av tredreing og smiarbeid, men ikke minst også innsikt i det å spinne ullgarn av saueull

DSC_1538
Smia til Hans Erik Olsen i Kåfjord - nylig oppført i 2013

.

Kurset holdes på Markedsplassen i Skibotn og med utgangspunkt i en "kopi" av ei gammel smie med manuell belg og murt essse i stein med sideblåst. I Skibotn har Seppola familien drevet smie fra langt tilbake og denne smia er oppført av en i Seppola slekta.
Noen gjenstander fra den opprinnelige smedvirksomheten er utstillt inne i smia.

Mere informasjon og påmelding: Smikurs i Skibotn

061
Interiørbilde fra smia i Skibotn fra et kurs i 2010. Belgen til venstre, Murt esse med pipeløp bak smeden.

Smedgruppa  har i oppgave å holde smia i drift denne dagen. Vi skal også forsøke å selge litt av det vi har laget for å finansiere videre drift. Vi trenger å bytte essa og vi må gjøre noe med ventilasjonen slik at vi får et bedre inneklima.

Vi skal forsøke å selge følgende:

Grillspyd - håndsmidde grillspyd med to tinder
Håndak - Smidde håndtak i flere størrelser - til skuffer, skap og dører
Sotskraper - Smidde skraper for å ta ut sot og aske fra vedovner og gruer
Ildraker - Et assortert utvalg av ildraker. Noe er gjenbruk av jern og bolter fra gamle båtvrak og annet.
Diverse kroker - Diverse kroker for oppheng av klær og annet
Øks - Håndsmidd turøks komplett med skaft og lærbeskyttelse
Kniv - Brukskniv med laminert blad og skaft i bjørk og horn, slire i rårandslær

Stakken 4.6.14. res størrelse-3

 

 

Slirekurset ble avsluttet i går kveld som det siste i en serie av tre kurs om det å lage en brukskniv. Resulatet kan ses på bildene og alle deltakerne fikk karakteren bestått. Slirene på  bildene er dels laget for kniver produsert av deltakerne selv  og dels av "kjøp" kniver og kniver som andre har laget.DSC_1515 Bildene under  viser først en slire under arbeid. Læret er vått og ikke farget. I dette tilfellet har kursdeltakeren valgt å begynne å sy fra spissen av slira. Vi syr med vokset lintråd og med to nåler og det som kalles en vanlig skomakersøm. Deltakeren har laget en enkel lest til hjelp under syarbeidet.

DSC_1517Neste bilde viser en slire etter farging, men under bearbeiding etter at kniven er presset inn i slira. Læret er vått etter bløtlegging og farging for at det skal være smidig og formbart. Den skal senere tørke på kniven for å få sin endlige forrm. Teknikken kalles pauting og hensikten er å få fram dekor på slira.

DSC_1520Man kan også  " sy på lest" - det vil si å lage en modell av kniven i tre og sy slira rett på denne i stedet.

Ferdige knivslirer fra kursdeltakerne. En lett blanding av kniver som deltakerne har laget selv og kjøp-kniver. Noen har smidd bladet DSC_1524selv, satt på skaft og nå sydd slire. Andre har satt skaft på et ferdig knivblad og nå sydd slire til. Det finnes også noen tilfeller der man har brukt ferdige kniver og sydd slira selv. Slirene er hovedsaklig sydd av rårandslær. Det er lær som ikke er helt gjennomgarvet. Det gir en hard og stiv slire som gir god beskyttelse til kniven. De fleste er laget med smøyd stropp, men noen deltakere har også prøvd andre teknikker som nagling og påsydd stropp.

Takk til alle deltakere for vel gjonnomført kurs og hyggelig samvær på kurskveldene.