Hopp til innhold

Fredag 1.12 og lørdag 2. 12 avholdet smedgruppa en seminar om smiing av  øks og andre eggverktøy på Stakken i samarbeid med Nord Troms Museum og Fortidsminneforeneingen.

Fortidsminneforeneingen har gitt støtte til  smedarbeidet i forbindelse med reparasjonsarbeider på en sjøsamisk gård som forvaltes av Nord Troms Museum. Seminaret ble gjennomført som et kurs med en teoretisk gjennomgang først og  deretter en del demosmiing av instruktørene men også praktisk arbeid. Det ble lagt vekt på eggverktøy  og da pjål og øks spesielt.

Været på fredag var ikke det beste med mye vind og nedbør og vi måtte derfor begrense smiingen til den ene essa i smia. Lørdag kunne vi rigge opp ei smie ute også, og fikk dermed litt økt kapasitet ved essene.

Det var 6 deltakere på kurset som alle hadde litt smierfaring fra før enten fra tidligere kurs eller fra arbeid ved essa i smia på Stakken i regi av Arctandria. Hans Erik Olsen fra Nord Troms Museum var instruktør sammen med Jan-Tore Ovesen. Sistnevnte som leder av smedgruppa i Arctandria.

Temaene var stålsetting av eggverktøy som har stål bare stål på ei side slika som pjål, tappjern, bandkniver og annet samt smiing av øks etter brettemetoden.

Øksa blir da smiidd av ei plate som brettes dobbelt, men det legges inn ekstra eggstål slik at øksa blir laminert i øksebladet.

Her lages nedsett for å begynne å smi det som skal blir øksehodet med skafthull. Øks smies etter brettemetoden.

Her smies "augekveil" - tunger som skal brettes inn under skafthullet i bakkant og essesveises som en del av øksehodet og danne en sterkere forbindelse under skafthullet i bakkant av øksa

Det var en aktiv gjeng som deltok og vi kom så langt at to av to-manns gruppene begynte med å essesveise sammen øksehodet.

Bildet viser eksempel på ferdig øksehode før det er lagt inn stål til eggen og øksebladet er smidd ut. Nederest på øksebladet kan man se sprekken i mellom de to halvdelene som senere skal splittes for å legge inn eggstål.

Målsetningen var å komme så langt i arbeidet under seminaret, To av gruppene var nær ved og hadde begynt på sveiseprosessene.

Arbeidet vil fortsette i smia på Stakken utover vinteren og vi ser for oss å få klar tre økser ferdig for skjefting.

Det ble også smidd stål til pjål.

JTO

Innlegget er under utarbeidelse. januar 2015 JTO og oppdateres underveis.

Smedgruppa i Arctandria arrangerte i høst noe vi kallte et øksesymposium. Hensikten var å forsøke å å lage et møte mellom håndverkeren og smeden i den hensikt å lære mer om øks i forhold til historie, bruk og ikke minst tilvirkning. Vi fikk med oss båtbygger Gunnar Eldjarn og hadde på forhånd gjort litt research for å finne fram til en eller flere øksemodeller som vi ville forsøke å kopiere. Dette er et forsøk på å lage en rapport om arrangementet og litt om hva vi som deltok fikk ut av det.

Vi startet fredag 24.oktober og møttes i Arctandrias lokaler på Stakken for en litt teoretisk tilnærming med hands on på noen økser. Vi hadde fått låne en del ulike økser fra Nord Troms Museum og fra en fra Tromsø Museum som omtales nærmere senere.

Arrangementet ble innledet med et foredrag av Gunnar Eldjarn hvor vi hadde utfordret ham i forhold til å fortelle om sin yndlingsøks og hvorfor nettop denne øksa var den beste. Videre gjorde vi en nærmere studie av en del økser som Gunnar hadde med fra sin samling og en del som vi hadde fått låne på de nevnte museer. Vi så spesielt på vinkling av skaftet, eggevinkel, utforming av eggen, størrelse på skafthull, utforming av skafthull og en rekke andre detaljer på de ulike øksene.

Videre festet vi oss med en spesiell øks som stammer fra Bjarkøy i Troms. Vi hadde fått låne denne øksa fra Tromsø museum, men den måtte behandles etter spesielle regler og da med varsomhet. Den var også konservert på en måte som gjorde det vanskelig å studere spor av hvordan den var smiidd, men vi hadde på forhånd bestemt oss for at denne øksa ville vi prøve å kopiere. Gunnar vil også gjerne prøve ut en slik type øks hvis vi lykkes med å fremstille noe som lignet. Øksa var lett og vekta ble veid på museet til bare 650 gram. Nå mnå det tilføyes at vi ikke vet om tidens tann og annen ytre påvirkning har redusert vekta i forhold til hvordan den var da den en gang ble smidd. Alder på øksa var heller ikke så lett å fastslå, men den kan være fra 1400-tallet.

IMG_0581

Bilde av øksa funnet på Bjarkøy.

Samme øks er forøvrig omtalt i en masteroppgave skrevet av Ingar Figenschau i 2012 ved universitetet i Tromsø: "Øksemateriale fra Troms og Finnmark, ca
1050-1900 evt: En handverksbasert gjenstandsanalyse" Oppgaven ligger tilgjengelig på internett.

I et kommentarfelt står det følgende:
Relativt lett bile med markante linjer. Noe vanskelig å datere, men det er gjort kontekstfunn av en tilnærmet identisk bile ved Bryggen, Bergen, som dateres til 1413-1476 (Nøttveit 2000:XXVI, BRM 0/77143, Husvegg 2011:lv). Lignende biler funnet i Danmark dateres mellom 1400-1700 (M. R. Kristiansen 2002:75-76). Slik sett vil man kunne datere bilen til en periode fra 1400 til 1700, men mye tyder på at denne bilen kan stamme
fra 14-1500-tallet.

N 1122-skisse

Skisse av øksa avtgenet på et A4 ark.

IMGP3836_resize

Diskusjoner under arrangementet. I forgrunnen øksa fra Bjarkøy og en fransk øks eid av en av deltakerne på arrangementet

For at flere skulle kunne smi samtidig hadde vi rigget opp to esser utenfor smia på Stakken. Dette var to esser utlånt fra Nord Troms Museum der de normalt benyttes under kurs og andre aktiviteter. Vi hadde også fått tak på et par ambolter ekstra. Utover dette hadde deltakerne med noe personlig verktøy. Våre kunneskaper og erfaring med å smi øks var begrenset til noen spede forsøk. Å kopier en gammel modell var helt klart en utfordring for alle.

IMGP3828_resize

Etter en diskusjon om fremgangsmåte og i forhold til de materialer vi hadde tilgjengelig forsøkte vi å smi en kopi ut fra et helstålsemne. Vi ville dore skafthull i emnet og klyve opp for å legge inn  eggstål og laminere øksebladet. Utfordringen var mest utformingen av selve øksa slik vi så det før vi startet på smiarbeidet.

IMGP3976_resize

Doring av skafthull etter å ha laget nedsett for å forme øksehode og sjegget på øksa.

IMGP3954_resize

Deltakere i arbeid med slegge..

IMGP3881_resize

Vidar i gang med å kappe til nytt emne

IMGP4066_resize

Det nærmer seg i form

 

Noen konklusjoner:

Verktøy er viktig for å få et godt resultat. Tenger for å holde med, samt ulike meisler og setthammere for å forme selve øksa. Slike verktøy får man i liten grad kjøpt og man må belage seg på å lage dem selv. Å smi øks er tungt arbeid når det skal gjøres bare med manuelt utstyr. Ei god slegge og det å smi to og to i lag der man er oppslager for hverandre og samtidig har en part å diskutere neste fremstøt med, kan fungere godt.

Oppmåling og merking og en smule nøyaktighet er også viktig  for å få et godt resultat.

Mangel på gode setthammere var en medvirkende årsak til at vi ikke lyktes med å fremstille ei øks denne gangen med den tiden vi hadde til rådighet. Emnene ble ødelagt fordi det oppsto sprekkdannelser i emnet dels på grunn av dårlige verktøy men selvsagt også fordi vi har for lite erfaring og praktisk kunnskap . Å smi ei helstålsøks har vi gjort før, men det var den spesielle utformingen av øksa som var den største utfordringen.

Del 2:

Vi kunne ikke gi oss og gjorde et nytt forsøk noen uker senere. Denne gangen ville vi forsøke å lage en kopi ved å brette øksa. Hans Erik hadde da smidd ferdig ei øks alene i sin egen smie før vi gikk igang med å smi ei øks sammen.

DSC01483

Emnet er grovt formet og oppmerket

DSC01506

Emnet bøyes og det gjøres klar for å smisveise øksbladet

DSC01537

Da ble det øks etter brettemetoden. Her er den grovt tilformet. Den gjenstår en del utsmiieng av egg og justering av form.

DSC01538

Her er begge øksene ferdig smidd etter brettemetoden. Den gjenstår litt sliping og pussing av egg. Så må de skjeftes og testes i bruk før dommen faller. Begge øksene viere rundt 1000 gram og er da 350 gram tyngre enn øksa vi skulle kopiere. Vi har nok derfor fortsatt litt mye materiale og vi har litt å gå på enda før vi kan kalle det en kopi. Det ligner, men det er litt igjen...

Del 3:

Nye forsøk. Denne gang ville vi prøve oss med å ta lærdom av første forsøk. Vi skulle smi av et jernemne og ved å dore opp for skafthull og køyve eggdelen for å legge inn eget eggstål som på en kniv. Vi vet ikke hvordan originalen er smidd, og det at det er museumsgjenstand som kun kan berøres med hansker, gjør at vi ikke kan studere dette nærmere. Originalen var også insatt med ett eller annet som vi antar er gjort for å konservere øksa, nærmest som en lag tykk lakk.

Vi nærmet oss og et av poengene var å få ned vekta og da helst nært opp til de 6550 gram som vår "original" fra museet veide. Nå vet vi jo ikke hvor tung denne øksa var i utgangspunktet, men målet var å nærme oss så mye som mulig.

IMG_0755

Vi kom avgjort nærmere. Øksa nederst på bildet veide 657 gram før herding og sliping. Øksa øverst veide 607 gram etter herding men bare grovslipt med hensyn til egg. Begge øksene er da tyngre enn originalen og har omtrent samme dimensjoner, men er litt mindre. Dette kan tyde på at vårt jern har høyere egenvekt enn det som er brukt i originalen, men det er vanskelig for oss å få bekreftet. Det kan også skyldes rustangrep og andre påvirkninger som vi ikke kan vite så mye om.

Vi forbedret også skaftdoren for å få skafthullet i øksa til å bli så lik originalen som mulig.

IMG_0758

Her se øksene ovenfra og da med den litt uvante formen på skafthullet.

Vi nærmer oss målet men er ikke helt i mål med form. Det er da øksehodet spesielt som ikke helt matcher, men det synes opgså som om vi må litt mere opp i vekt og at vi vil havna på rundt 750 gram i alle fall, selv om vi forsøker å holde oss til samme dimensjoner som originalen.   Vi har noen ideer om hvordan vi skal gå fram for å komme enda nærmere originalen så vi får se hva vi klarer.

CIMG0525

Ei av øksene fra del 3 skjeftet og slipt. Skaftet kan muligen kappes litt. Da er øksa klar for utprøving.

IMG_0797

Øks nummer 2 fra del 3, skjeftet og slipt. Miniatyren under er smidd i en annen sammenheng

Del 4:

Nytt forsøk med helstål. Emnet var denne gangen noe "prefabbrikert" og vi brukte et litt tykkere borstål som eggstålemne. Vi ønsker å ha litt tykkere eggestål for å ha litt mere å gå på, men også et stål vi hadde  prøvd tidligere og som gir en brukbar egg. Smiingen gikk greit med bruk av slegge og de verktøy vi ellers har laget os,  men vi hadde avsatt litt lite gods til øksenakken. Øksa ble derfor nor tynn i godset her, noe som hindret oss i å smi ut resten slik av hadde sett for oss. Vi nærmer oss stadig. Vekta havnet denne gangen på 794 gram, selv om denne øksa ikke er større enn den originale fra funnet i Bjarkøy. Det ser fortsatt ut som vi i dag har jern/stål med høyere egenvekt enn denne gamle. Det får vi vel ikke stadfestet uten å foreta en volummåling.

.CIMG0568

Her smisveises øksebladet og oppslageren svinger slegga.....

Vi gir oss dog ikke og det blir nok en del 5. Det lønner seg å kappe emner ferdig og kanskje sveise på ei jernstang som håndtak og videre merke opp senterlinjer og annet, før vi går i gang med selve smiarbeidet.

Det ligger an til at prosjektet skal presenteres under Håndverksdagene på Røros i august. Det pågår et smikurs samtidig og på kveldene samles deltakerene på alle typer kurs til noen foredrag om ulike emner. En av kveldene er avsatt til prosjkter som håndverkerne arbeider med eller har arbeidet med, og i denne settingen skal prosjektet presenteres.

 

 

 

Essa i smia har lenge vært dårlig. Den vi har nå er sveist sammen av konstruksjonsstål pålagt et lag ildfast leire eller mørtel. Den har etter hvert blitt utbrent og blåsehuller er ikke lenger ett, men minst to og svært tynn i godset. Vi opplevere også at essa varmes opp så mye at dette stålet brenner og da ødelegges essa fort.

Smedgruppa har derfor satt igang et prosjekt fior å bytte essetrauet til fordel for ei støpjernsesse og valget falt på ei fra smie.no i Kristiansand. Vi har kjøpt inn ei stor esse og er litt spent på bruken når vi kommer så langt.

bordskisse

Her er vår skisse med mål for å lage forskaling.

Stakken 4.6.14. res størrelse-4

Her er forskalingen laget og fyllt med betong. Vi la ei finerplate på ei palle og bygde forskalingen på den. Betongen ble armert med stålfiber og litt jern.

Da er det bare å vente i 14 dagers tid til betongen er gjennomherdet.

20140618_213006 (3)

 

 

 

 

Her er det nye smiebordet klart og essetrauet er lagt nedi utsparingen. Det passet nesten. Vi måtte skjære bort en del av det gamle essetrauet og vi måtte justere litt på betongplata for å den skulle ligge godt, men med diamamantskive og vinkelsliper så løser man greit slike oppgaver. Det ble dog mye steinstøv men diamantskive skjærer jo betong som smør.

Neste fase er å lage en flens eller overgang slik at vi får den gamle luftslagen til å passe. Vi får ta en tur på en skrot dunge å se hva vi kan finne. Da nærmere det seg første prøve med ny esse.

IMG_0471

Da er det nye essetrauet på plass. Flensen ble laget av noe skrapjern fra en av dungene langs veien i forbindelse med "skrotnisse" prosjektet i Lyngen kommune. Det var mye godt stål i enkelte av dungene.

Essa ble testet, men med 22 grader ute en sjelden varm sommerkveld i nord, så ble det fort varmt og smiingen begrenset seg selv.

Første erfaring er at smibordet ble litt lite i forhold til essa og det er lite plass for å legge fra seg verktøy og emner. Det kan derfor hende at bordet burde utvides litt. Første ide er å lage ei rist som sveises eller skrus fast i det gamle bordet. Det får bli neste forbedring.

 

 

Vi måtte prøve oss på en utfordring - å smi øks.

Det finnes flere metoder for å smi øks. Noen bretter et stykke jern dobbelt  og former skafthullet med det, men andre dorer hull. Felles for de fleste er at øksebladet lamineres på samme måte som for en kniv. Man legger inn en bit stål som danner eggen midt i øksebladet. Nå finnes det jo spesialøkser med eggstål bare på siden og en spesiell sliping, men vi må først kunne klare å lage en bruksøks før vi prøver oss på mere avanserte økser.

Vi bestemte oss for å lage øks av et jernemne og dore hull for skaftet. Vi hadde dårlig med verktøy og vi måtte derfor starte med å lager verktøy.

Skaftdor og andre dorer.

Vi begynte med å lage en pilot dor. Dernne skulle brukes  for å få det første hullet gjennom emnet. Her brukte vi stål fra ei vanlig bladfjær fra en bil som vi skar til med vinkelsliper og bearbeidet videre i smia. Vi sveiste også her på en håndtak for å lettere kunne styre doren og for å berge fingrene både unna slegga fra oppslageren, men også fra varmen fra emnet.

Neste dor måtte være tykkere og mer ovalt formet for å kunne begynne å ligne et skaft. Her hadde vi et emne fra noe vi tror kan være en pensemekanisme på en jernbane. Her skorter det på kunnskapen da ingen av oss har noen kjennskap slike innretninger. Stål var det i alle fall og skaftdor ble det.

Her testes den første skaftdoren. Vi laget oss en  lokkmeisel med skafthull av et gammelt stort brekkjern som noen hadde vært for hardhent med. Godt stål det og. Vi fikk da testet doren for senere prosjekter.

Varmmeisel

20140212-_DSC5986

Vi trengte en god varmmeisel for å klyve opp økseemnet der vi skulle legge inn eggstål. Vi hadde fått tak i et stykke gammelt borstål sannsynligvis brukt i et gammel gruveprosjekt i nordfylket. Vi sveiste på ei jernstang for å ha noe å holde i og smidde ut en meisel og doret skafthull i den med en av skaftdorene vi hadde laget tidligere.

20140212-_DSC5994

Økseemner og varmmeisel ferdig slipt.

DSC01389

Første økseemne - kløyvet opp med varmmeiselen for å kunne legge inn eggstål og doret hull til skaftet. Hullet må dores større og mer i økseskaft-form, men vi ville gjøre kløyvearbeidet mens det var mye godd fortsatt i veggene i øksehodet.

DSC01414

Eggstål - En bit av et lager fra de gamle lokalene til Macks ølbryggeri ble delt op og bearbeides her for å kunne passe inn som eggestål i øksa. Svensk SKF lager. Før vi bestemte oss for å bruke det i øksa, gjorde vi en enkel test av stålet som innebar både smisveising og herding.

DSC01420

Eggstålet legges på plass i øksa. Godt med et par hjelpende hender når man har lite med hjelpemidler ellers.

20140423-_DSC7047

Her er det smisveising på gang. Eggstålet sveises inn i øksebladet. Også her er det godt med flere hender og ikke minst et passende smislegge på en 3-4 kilo.

20140423-_DSC7075

Her begynner det å ligne øks. Midt på ambolten ligger skaftdoren. Den måtte vi også lage. Denne laget vi av noe stål jeg fant på en nedlagt jerrnbanestrekning lenger sør i landet. Vidars tyske smihammer - spesialimportert med dyre avgifter til staten, fortjener også å komme med på bildet.

DSC01422

DSC01421

Grovsmidd øks sammenlignet med emne nummer 2 som vi bearbeidet på samme måte. Ringen øksa ligger på stammer fra dette lageret vi brukte en bit av som eggstål og brukes for å holde rullene i lageret på plass.

Øksa pusses

Morten i gang med sliping  og kapping etter at vi hadde formet øksa så langt vi klarte på ambolten. Viktig med litt verneutstyr.

Øks

Her er øksa kappet til og grovslipt. Vi hadde doret skafthullet litt for langt inn på emnet og måtte kappe bort litt av øksehammeren.

Da gjenstår litt sliping, herding, anløping, finsliping og skjefting. Da først får vi testet om øksa kan brukes til noe eller vi kan henge den på veggn til skrekk og advarsel for andre smedtamper som måtte prøve seg.

Grovsliping ble gjort med vinkeliper og fil før øksa ble herdet i olje og anløpt. Deretter finslipt for å sjekke ut om det ble egg. Øksa syntes kvass og da var det grunn nok til å legge arbeid i å lage en skaft. Ask kan være got materiale til økseskaft, men det er jo ikke et treslag som vokser i de nordlige deler av landet. Bjørk er også et utmerket materiale for økseskaft.

DSC01479

Sånn ble øksa ferdig med skaft. Vi valgte å slipe egga uten bue og da med en rett egg. Om det var på grunn av manglende kompetanse eller et bevisst valg i forhold til anvendelsesområde skal vi la ligge denne gang.

DSC01477

Litt mere detaljer.

Den svarte fargen kommer av herdingen i frityrolje. Da får vi se om den kan brukes og om egga holder. Det får vi drøfte i en annen sammenheng.

 

 

 

 

 

 

 

Smiing av knivblad ut fra et sagkjede:

Dette er et arbeid som krever en del smissveising og hensikten med å bruke et sagkjede er å få et knivblad som ligner damask smidde blad uten å lage damask på tradisjonelt vis. Sagkjedet smisveises sammen og brukes som omleggsstål i kniven. Etter at bladet er smidd ferdig, etses knvibladet i et syrebad og de ulike bestanddelene i sagkjedet danner da nærmeste tilfeldige mønster i knivbladet fordi de påvirkes av syra i ulik grad.

IMG_0383

For å kunne starte med å smisveise kjedet sammen til et knivemne, har vi brettet kjedet sammen og punktsveiset her og der med elektrisk pinnesveis, samt at vi har sveist på en 8 millimeter jernstang som håndtak. I denne fasen kan det være lurt å få ut all sagflis, olje og annet i kjedet. De kan ellers danne «lommer» i emnet som gjerne kommer fram når man begynner å slipe. Det kan jo brennes ut, men det beste er at kjedet er så rent som mulig.

Det går an å få dette til uten å sveise på forhånd, men det er vanskeligere fordi kjeda da flytter på seg og er noe «lealaus»  under arbeidet. Erfaringen er at man da «mister» større del av emnet og på ei lita sagkjede kan emnet til slutt bli for lite til å lage kniv av. Gass sveis fungerer ellers utmerket. Mig sveis har vi ikke forsøkt, men det fungerer sikkert fint det og.

Andre kjeder fungerer også. Sykkelkjeder, modpedkjeder, registerkjeder og annet. Erfaringsmessig er det mere olje og andre uhumskheter i slike kjeder og noen er laget av hardere stål. Registerkjeder vil normalt være av hardere stål enn en typisk sykkelkjeder og vil derfor være mer arbeidskrevende under slipearbeidet i etterkant. På moderne biler er det bare tannreimer som benyttes og de lager bare stygg lukt i essa. Jeg har også hørt at noen bruker stålwire.

IMG_0417

Bildet over viser tilsvarende emne men av ei drivkjede til en Ski doo Gran Touring 700 snøskuter. Kjedet er her kappet opp i flere biter og brettet dobbelt. Videre er det sveist litt i leddene for at det skal holdes samlet i essa og til slutt sveist på en bit 6 mm jernstang som håndtak under det videre arbeidet.

 

Det er viktig å arbeide med varmt  stål. Man bør egentlig ha sveisetempereatur ved hver oppvarming for å pakke stålet godt sammen.  Det er lett å miste en bit eller to av kjedet i dette arbeidet, og da må man førsøke å bøye dem inn og smisveise dem før de løsner helt. Det er ofte naturlig at emnet brettes minst en gang under arbeidet fordi det ellers tynnes ut slik at det ikke kan bearbeides på høykant.

IMG_0386

Her er sagkjedet omgjort til et knivemne. Håndtaket sitter fortsatt på og planen er å brette emnet dobbelt samtidig som vi legger inn et eget eggstål til egg. Vi får da sagkjede på begge sider av eggstålet som i en vanlig laminert 3-lags kniv. Eggstålet ligger klart på ambolten ved siden av hoggtanna.

IMG_0420

Her er et av drivkjede emnene smisveist sammen til et stykke. Det ble så mye gods at vi kappen emnet i to. Biten vi kappet av er nok til et knivblad til. Øverst : emne av drivlkjede fra snøskuter, i midten:  utsmidd emne - klar til å brettes for å legge inn eggstål, nederst: smiesveist drivkjede - bit som kan smis ut for å bli knivblad.

Kniven formes

Her er emnet brettet dobbelt. Eggstålet er på plass og sveist i alle fall en gang. Knivspiisen er grovt utformet ved at vi har høgd emnet av på skrå. Her hugges tange enden av og emnet skilles fra håndtaket som vi har brukt så langt.

IMG_0406

Her er et knivblad etset i 30 % saltsyre i et par timer og pusset forsiktig med fint smergelpapir. Eggfasen er grovt filt til og det begynner å ligne et knivblad. Etsingen går mye fortere hvis syrebadet varmes opp. En brukbar måte å gjøre det på, er å bruke et syltetøyglass til å ha syra i og sette det igjen i ei bøtte som man fyller opp med varmt vann. Syrebadet varmes da opp av vannet og vannet utgjør også en ekstra sikring hvis uhellet skulle være ute og glasset veltes. Gassen som utvikles når etsingen pågår er giftig og 30 % saltsyre er sterkt etsende. Man må derfor bruke hansker og annet verneutstyr under arbeidet og enten holde på utendørs eller under avtrekk. Ikke gjør dette i smia, alt av jern ruster av denne gassen. Det beste er å stå ute på et stødig underlag og gjerne en dag det er litt vind, slik at man kan stå på lo side. Etsing av vanlig damask kan gjøres på samme måte. Saltsyre 30% får man kjøpt på en fargehandel, men man bør sikre transporten hjem slik at det ikke oppstår noen uhell. En  liter saltsyre i baksetet på en moderne bil kan gjøre fatale ødeleggelser. Tiden i syrebadet kan man regulere selv i forhold til hvor grovt mønster man vil ha i bladet.

Sliping og herding gjøre som på et vanlig knviblad. Det er nok en fordel å gjøre grovslipingen før man herder. Dette fordi omlagsjernet som vi har laget av ei sagkjede også inneholder carbon og tar herding. Det er mye vanskleligere å slipe etter herding enn før. Det lønner seg også å la bladet kjølne sakte etter at det er ferdigsmidd og før man skal herde.

Etter at bladet er grovslip kan man herde og deretter anløpe.

Man kan godt bytte rekkefølge og slipe før man etser. Da vil man få en del av mønsteret også i slipefasen, men eggen blir jo da også etset og man må gjøre noe finsliping til slutt for å få kniven skarp.

Bladet poleres til slutt med filtskive eller manuelt. Her må man bare bestemme hvor mye man skal ta bort av mønsteret. Ulike effekter kan oppnås med finsliping med kloss og smergel og eller polering. Her er det bare å prøve seg fram for å få et mønster man liker.

DSC01553

Eksempel på ferdig kniv med blad av sagkjede. Videre  er det brukt elghorn og treverket er bjørk fra ei rikule.

 

 

Spiker

For å smi spiker trenger man ei spikerlo. Det måtte vi lage selv av ei bladfjær fra en bil. Vi gjorde noen enkle forsøk først, så få man heller forme loa etterhvert som man har bruk for nye spikerdimensjoner eller ser at loa kan fungerer og ønsker å legge litt mer arbeid i utformingen.

Først måtte vi lage en firkant dor for å dore et konisk firkanten hull i loa. Hullet må lages konisk for at spikeremnet skal slippe etter at man har  laget spikerhodet.

Vi smidde noen spiker. Det som ofte er vanskelig er å få til et noenlunde symetrisk hode slik at det sitter mitt oppå spikeren og ikke skeiver ut til den ene siden.

Det gikk ikke så fort og det ville ta et par kvelder for å få nok til en pakke 3 "   Det sies at når man har smidd 1000 spiker, så begynner man å få dreis på det.

 

Håndtak

IMG_0221
Skuffehåndtak smidd av 8 mm rundbolt