Ordforklaringer

Fra Ottar 2/2002, nr. 240. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Ord og uttrykk om nordlandsbåten. Suppleres fortløpende av web-redaksjonen. Send gjerne inn nye ord som mangler på lista.

attsig - det at båten siger bakover i en vending.
bete - tverrskipavstivning som stiver av båten i ripehøyde.
bidevind - vind som kommer forfra.
boline - tau som brukes til å stramme framliket på seilet.
børnskap - fiskeredskap, garn, line eller juksa.
drag - tau som brukes til å heise seilet.
esing - langskipsavstivning fra stevn til stevn som er laget av et tynt tre.
garnering - slitebord innvendig på båtborda. For for eksempel å beskytte båtborda for steinballasten.
hals - det bordet som har mest vridning i båten, det øverste bordet i botnet.
hud - bordlegning i båten.
ilmerr - rull framme på forstevnet hvor man haler iltauet.
iltau - det tauet som går fra blåsa og ned til garnet eller lina.
keip - tollegang laget av en greinkløft og tjener som anlegg for åra under roing.
klo - jern eller trekauser som er sydd fast i liket på seilet slik at man kan stramme seilet eller hjelpe til med å reve.
kne - gammeldags tverrskipsavstivning i båten. Den stiver av bunnen og rembordene mer enn den stiver og binder.
koller - oppstikkende horn av tre framme i skotten på hver side hvor man kan fortøye båten eller henge fortøyningstau.
lens - når man seiler med vinden rett bakfra.
legg - vinkelen et bord er lagt ned i båten.
lik eller telne - tau sydd fast rundt seilet slik at seilet får bus eller fasong.
lot - overgang mellom kjøl og stevn. I en nordlandsbåt skal den være laget av overgangen mellom rota og stammen i et tre. Består av baklot bak og fremlot fremme.
lunna - årlunna, årlomen.
løfting - lite hus eller tak som settes over bakskotten slik at mannskapet kan få litt ly for vind og regn.
Oselver - Hardangerbåt bygget i Os.
pentkroker - kroker av jern som man bruker til å stramme opp framliket på seilet når man krysser.
priar - tau som brukes til å stramme underliket på seilet.
roe - firkantet eller rund skive av jern som saumen klinkes mot på innsiden av båten.
råband - tautamper festet i overkanten av seilet for å holde det til råa.
seilstikke - jernstikke med stort treskaft som stikkes gjennom et hull i ripa for å feste fremsiden av seilet.
signat - firskoren talje som man bruker for å reve seil med på de store fembøringene.
skaring - der hvor båtbordet skjøtes i lengderetningen.
skaut - tau som brukes til å stramme seilet bak i båten.
skore - støtte som brukes ved bygging, settes fra skorstokken i taket ned mot bordkanten slik at bordet får rett legg eller vinkel.
slange - kan være en langsgående list som støtter vaterbordet. Kan og være en langsgående list oppå spanta innvendig, til å gjøre fast smetten til seilet eller fortøyning.
slør - når man seiler med vinden litt på skrå bakfra.
smett - tau festet til begge nedre hjørner i seilet og som er til å hale seilet fram til de som skal feste seilet framme.
spring - i båten er løftet i linja som går fram mot stevnet. Kan og være et av fortøyningstauene som er med på å holde båten rolig ved brygga.
stag - det tauet som går fra mastetoppen og fram til stevnet for å holde mastra.
stagvending - det å vende båten for seil mot vinden uten å ta seilet ned.
styrvol - lang stang av tre som er festa til styret gjennom styrtunga. Brukes til å styre båten.
su - båtbordene er sammenføyet på tvers i suene.
tvimanna - båt mannet med dobbelt mannskap, en mann pr åre.
vabein - rull på ripa til å dra vadet eller juksasnøret over.
vant - tau som er festet i mastetoppen og som går ned til båtsiden for å holde mastra oppe.
vaterbord - bord som ligger nesten horisontalt oppå ripbordet. Oppå dette kan det være tolleklosser eller keiper. Det kan og være festet en skvettripe på vaterbordet.
vindøyet - når båten ligger med forstevnet rett mot vinden.
årskaut - lister eller smale og tynne fjøler av bjørn som tjener som slitelister på årene. De holder også årebladene i riktig vinkel i forhold til sjøen.
betelest - Den krokvokste delen av beten som bøyer seg oppover ripbordet.
bus - posen eller sekken i seilet som skaper fremdriftskreftene.
deplassement - Vekten av båten. Vekten av den fortrengte veskemengde. (Eureka!!!)
kastvol - styrvol som kan skiftes fra side til side uten å tas av. Den "kastes over"
krakkelere - Maling eller tjære som herder og sprekker opp.
rakke - bøyle av krumvokst bjørk, som holder råa inntil mastra.

Detaljer på nordlandsbåten. Tegning: Olga Kvalheim