Stell, vedlikehold av båt, seil og rigg (fra 2002)

Skrevet av Arne-Terje Sæther. Fra Ottar 2/2002, nr. 240. Populærvitenskapelig tidsskrift fra Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Et stadig tilbakevendene spørsmål for mange er hva skal jeg smøre båten med? Hva slags maling er best og hvordan skal jeg stelle riggen og seglet?

Mange spørsmål med utallige svar. Jeg vil her prøve å lage en liten oppskrift med utgangspunkt i de erfaringene vi har gjort oss med fembøringene Drauen og Salarøy, samt diverse småbåter. Men spør du noen andre, så får du garantert ei anna oppskrift. Jo flere du spør, jo flere uovertruffene varianter får du, og forvirringen blir stadig større. Er du av det vitenskapelige slaget kan du prøve alle og skrive en artikkel i Ottar, men det viktigste er at båten og utstyret blit smurt og stelt når det trengs.

Båten

Detaljer av maling og krakkelert tjære på Salarøy

Den beste tida å smøre på er i den varme årstida. Smurningen trekker godt inn, tørker fort og gir godt resultat. God tørk og lang herdingstid gjør smurningen sterk. Men så er det jo noen ganger slik at for eksempel fembøringen skal tidlig ut for å seile til Lofoten i mars og er i bruk fram til høsten. Derfor har vi delvis praktisert å sette båtene tidlig opp om høsten for å smøre dem før vinteren setter inn. Den når ikke å tørke veldig mye før de skal ut, verken smøring eller maling, men det er bedre enn ingenting.

Rein milebrent tjære
Blandinga man skal bruke varierer etter hvor lys eller mørk man vil holde båten. Ønsker du det beste for båt og aksepterer at den blir mørk med tida, vil jeg anbefale rein milebrent tretjære. Smører man båten med rein tjære får man et slitesterkt lag som bevarer treverket utrolig godt. Dessuten er det ingen skraping på selve smurningen. Har man fått et godt lag med tjære holder det som regelet med ett strøk hvert år. En positiv virkning er at når sola steiker på tjæra, så mykner den og fortsetter å impregnere treverket. Så sjøl om den mørke overflata tiltrekker seg varme, kan det se ut som om det bevarer treverket bedre enn om båten er smurt med en lysere men tynnere blanding. Desverre er stort sett alt av “butikk tjære” tilsatt et eller annet lugubert produkt for å gjøre den mer smørevennlig og/eller prisvennlig og bør derfor unngås. Noe som resulterer i at den overhode ikke har de egenskapene man kan forvente. Sjøl om det står milebrent tjære så er nok gjerne den mila av en mer moderne art. Derfor må man handle direkte med produsent, og det er jo like bra, så unngår man alle fordyrende mellomledd.

  • Rengjør båten med skrape i suene for å fjerne skit som sitter fast i tjæra.
  • Stikk opp vågrissene (vannløpene i suene under banda)
  • Bruk milebrent tjære direkte fra produsent
  • For å gjøre tjæra mer smørevennlig, varm den opp til maksimum 60 grader i vannbad.
  • Vil du gjøre den enda smidigere kan du tilsette litt lysa (1/4-1/3). Lyse er fløyta råtran fra “leverstronken” du har stående i nausthjørnet. Leverrestene som blir igjen kalles grakse, og er ideell å smøre lunnan med når du skal sette båt. Hunden din vil også sette pris på denne grauten og vil komme heim med en pust som gjør den normale tørrfiskånden til en duft av velvære.
  • Smører du med rein tjære innvendig og den ikke får herde skikkelig, er det ikke til å unngå at man oppnår en viss borrelås effekt. Derfor har vi praktisert å tilsette tjæra 30-50% amerikansk terpentin. Det gjør at det tørker litt raskere, men blir knapt så slitesterkt.
  • Tynner vi tjæra innvendig smører vi med flere strøk, alt etter hvor slitt det er. 5-6 strøk er ofte nødvendig.
  • På de store båtene som ligger ute hele sesongen, smører vi Black Varnish nede i kjølen, på kjølbordet og bak masta også på nersandhalsen (nest nederste bordgang på fembøringen). Dette for å begrense at det blir sleipt og trasig som det kan bli i bunnvannet på en tett båt. Det kan også forhindre pelemakkangrep fra innsida, som det påstås kan forekomme.

Ny båt
En ny båt vil man kanskje velge å behandle annerledes fordi man gjerne vil bevare “nybåtpreget” ei stund. Regelen her er at man starter med en tynn blanding, feiter den opp etter hvert og smører til treverket er metta opp. Antyder nedenfor hvor mange strøk som går med, men det er ingenting i veien for å øke på. Det smøres vått i vått helt til de siste strøka. Da kan det tørke mellom hvert strøk. Her lønner det seg å være omstendelig og gjøre skikkelig arbeid. Det bevarer båten godt og man sparer vedlikehold senere. Smør på varme fine sommerdager slik at det trekker godt inn. Skal båten bunnsmøres, smører vi ikke under vannlinja.

  • 80 % amerikansk terpenting og 20 % rå linolje. 5-10 strøk. Der hvor det skal males stopper du etter 2-3 strøk.
  • Linoljemengden økes til 40 %. 5-10 strøk.
  • 50 % terpentin, 40 % linolje, 10 % tjære. 5-10 strøk.
  • Har smurningen fått tørke godt og man ønsker en slitesterk hinne, kan man tilsette ⅓ benarolje i den siste blandinga og smøre et til to strøk ekstra. Her må det tørke mellom hvert strøk. Øker man mengden benarolje vil man få en lakkhinne og det er ikke ønskelig. Det blir glatt og stygt. Nordlandsbåten er en bruksbåt, ikke et møbel.

Det er en del ferdigprodukter i handel. Som regel ender man opp med dårlig tjære og White sprit til 150 kr pr. liter. Derfor blander vi suppa sjøl.

Bevare båten lys
Ved videre vedlikehold av lys båt er det i grunnen kvaliteten og mengden tjære i smurninga som bestemmer fargen. Den fineste tjæra er lys og fin og dermed tåles det også større mengder oppi bøtta. Har du blandingsforholdet 50 % terpenting, 40 % linolje og 10 % tjære som utgangspunkt, er det bare å øke mengden tjære etter smak og behag.

Maling

Av alle de båtene vi får inn til reparasjon på båtbyggeriet dreier sikkert 50 % seg om råteskader pga maling. Rekka og lignende er malt med tilfeldig valgt maling fra Samvirkelaget. Denne malinga blir altfor tett og dermed lukker den vannet inne i treverket og resultatet blir at det råtner. Det er derfor svært viktig at malinga puster slik at fuktigheta får sjanse til å fordampe. Vi foretrekker sjøblanda linoljemaling. Da har man full kontroll med hva malinga inneholder. Dessuten gir denne malinga en helt annen overflate enn “kjøp maling”.

  • Grunn med 2-3 strøk av den tynneste blandinga beskrevet under “Ny båt”
  • Blanding av maling:
    • Start med pulveret i glasset.
    • Bland litt og litt terpentin, og rør til en pasta for å unngå klumper.
    • Tilsett linolje og terpentin. ⅔ kokt linolje og ⅓ terpentin.
    • Blandingsforholdet i malinga er ca. 1 del pulver og 1 del veske.
    • Rør godt om.
    • La malinga stå i et døgn slik at pulveret får løst seg opp.
  • Pulveret synker til bunns, så rør godt om før du begynner å male.
  • Terpentinen gjør at malinga tørker fortere, men gir kanskje mindre slitesterk overflate.
  • Tynn maling med terpentin medfører at strukturen i treverket syns bedre. Det syns vi er finere enn at malinga ligger som et tykt lag utenpå.
  • Antall strøk kan variere med dekkevnen. Ingen skraping er nødvendig ved vedlikehold, det er bare å male over.
  • Er malinga lite slitt, kan man smøre bare linolje og terpentin for å friske opp fargene.
  • Sikkativ er et middel som brukes for å få det til å tørke hurtigere. Det brukes 5 % sikkativ i malinga, men dette har vi liten erfaring med. Dette skal også etter sigende gi mindre slitesterk maling. Det kan se ut som alle midler for å få malinga til å tørke hurtigere gir dårligere maling.

Malingspuler kan sikkert kjøpes mange plasser, med Ekjord Fargehandel i Oslo har vist seg å ha et godt utvalg. Er man nybegynner kan det være vanskelig å orientere seg i pulverenes navneterminologi. Derfor en oversikt over de fargene vi har benyttet på Salarøy:
- Kromoksyd grønn
- Engelsk rødt
- Titanhvitt
- Kobolt blå
- Sort
Det kan være at du foretrekker andre fargenyanser og forskjellige distriker hadde andre fargekombinasjoner, så det er bare å prøve seg frem.

Undervanns
Båter som ligger på sjøen over lengre perioder må beskyttes mot pelemakk og groing. At det gror sjøgress og rur på båten er ikke noe problem annet enn for farten, noe som kan være frustrerende nok når man ligger og kniver med naboen ute på fjorden. Pelemakken derimot, går inn i treverket og holder etegilde. Jo ferskere treverk, jo bedre. En ny båt kan være fullstendig ødelagt på to uker hvis forholdene ligger til rette. De små båtene er ikke noe problem. De står jo på land når vi ikke bruker dem, slik at de er lette og fine når vi skal ut å ro og seile. De større båtene, som ikke er så liketil å dra opp etter hver tur, må vi stoffe.

  • På ny båt smørers to lag Black Varnish (Blakk Fernis på norsk) under vannlinja. Pass på at vannlinja blir satt 1-2 tomme høyere enn der den “egentlig” ligger.
  • Ved senere vedlikehold flekkes det over der hvor Black Varnish har løsnet.
  • På noenlunde tørr Black Varnish smøres bunnstoff. Er det jernsaum i båten anbefales det ikke å bruke kobberholdig bunnstoff. Galvaniske strømninger vil raskt føre til at saumen begynner å ruste.
  • Forskjellige typer bunnstoff skal påføres til forskjellig tid for sjøsetting. Les på boksen.
  • Det er viktig å passe på at det blir smurt godt oppunder suene og under lotta framme og atte. Jo mer man får smurt under draget (stråkjølen), jo mindre vekster blir det også her.

Vær oppmerksom på at bunnstoff og i særdeleshet Black Varnish er sterk tobakk, så sørg for god utlufting når dette arbeidet utføres. Får du Black Varnish på huden bør det vaskes av så snart som mulig da det “brenner” ganske sterkt.

Riggen

Riggen består av mast, seil og tauverk. Treverket behandles som båten, bortsett fra rakken som kan kokes i talg slik at den glir lett. Seil og tauverk behandles på forskjellige måter, men en ting har de felles; linolje må man unngå. Den bryter ned bindemidlene i hampen som vil minste bruddstyrke radikalt.

Seil
Materialene som blir brukt til seil er lin eller bomull med hamp i telna. Barking er den vanligste måten å vedlikeholde seilet på. Bjørkebark er holdt for å være det beste, men orebark er brukt som tilsetning for å gi seilet en rødere farge. Nye seil bør brukes før de skal barkes, slik at impregnering i duken blir vaska ut. Det gjelder spesielt for bomullsseil.

Barkelåg fylles på det nye seilet

Bjørka lauper (slipper barken) først i juli. Barken skal slippe lett slik at den uten problemer kan flås av i store flak. Nevra har ingen verdi i denne sammenheng, så den er bare å flå av og bruke til et annet formål. I motsetning til når man tar kun never, så dør treet når man tar barken. Derfor kan det være lurt å avklare med grunneieren før man gyver løs på skogen. Barken skal tørke på en plass uten direkte sollys, deretter er det bare å lagre den tørt til man har bruk for den.

Barking
Som en tommelfingerregel så kan vi si at det skal 1-2 liter grovknust bark pr kvadratmeter seil. Alt etter tykkelsen på duken. Vi bruker ca 1 liter sjøvann pr liter bark. Det gir ei kraftig blanding.

  • Barken må legges i bløtt ca 14 dager før barkinga. Det er en stor fordel å finknuse barken i for eksempel ei kompostkvern. Er det for hardt for kverna kan barken bløtlegges et par dager før den kjøres gjennom.
  • Det er greit å bruke et oljefat til å bløtlegge barken i, slik at det samme karet kan brukes til koking.
  • Lågen skal koke et par timer. Vi rører av og til under hele prosessen.
  • Bå har vi i litt krystallsoda. Det skal ikke mye soda til, 100 g på 50 liter låg er gjerne nok. pH verdien skal være ca 6 sies det. Bruk lakmuspapir for å bestemme surhetsgraden. Lågen kan koke over når sodaen has i, så det er lurt å ha ei bøtte sjøvann stående klar til å slå oppi. Fargen går nå over fra brun til lilla.
  • La det så koke en times tid igjen.
  • Når lågen har kjølna til ca 60 grader, blander vi i litt tjære, 1 dl på 20 liter låg, og gjerne like mye lyse. Står middag og venter, kan man kjølne lågen ved å slå oppi litt sjøvann. Men lågen blir tynnere da, så jeg vil anbefale å ha klarert på forhånd om at det blir seint denne dagen og la lågen kjølne av seg sjøl. Er lågen for varm klumper tjæra seg, er den for kald blander den seg ikke. Rør gjerne ut tjæra med litt låg i ei bøtte før du har det oppi. Da har du litt mer kontroll.
  • Når lågen har kjølna kan vi starte med sjølva barkinga. Er det et lite færingseil trenger du ikke rare koppen. Til et større seil er det fint med et barkekar.
  • Start med litt bark i botn på karet. Ha seglet oppi etter hvert som man auser på låg. Trø gjerne litt rundt i karet for å få seglet godt nedi. På bomullsseil er det lett å få helligdager, så her må man gjerne være nøye. Barken kan bare ligge igjen i kokekaret.
  • Legg litt stein oppå for å tynge seglet ned.
  • La seilet ligge ca et døgn
  • Heng det opp til tørk. Jo lengre det får henge før det blir tatt i bruk, jo bedre sitter barkinga.
  • All krafta er ute av lågen nå, så det er nytteløst å barke flere seil etterpå.
  • Er det førstegangs barking er det ikke uvanlig at det tar svært lite farge. Trøsta er at det går bedre neste gang.

Et seil som er mye i bruk må barkes hvert år. I hvert fall de to første åra. Fargen er en god indikator på om seilet bør barkes. Sjøl om seglet er barka må man sørge for at det oppbevares tørst.

Seilsmøring
Er seilet stort, kan det være mer praktisk å smøre det. Seiler legges da flatt utover, helst oppå ei presenning. Smøringen tømmes oppå og smøres utover med for eksempel en piassavakost. Men oppskrifta er annerledes, her skal det litt ekstra snadder oppi.

  • 1 liter bark pr kvadratmeter seil er som regel nok ettersom lågen ikke skal dekke seilet i et barkekar.
  • Framgangsmåten er som for vanlig barkelåg, til og med krystallsodaen.
  • Får å få ei feitere blanding, blander vi nå inn hestetalg ifra hestens man. ½ kg pr 10 liter låg.
  • Talget må først kokes ut:
    • Grovhakk talgen og legg den i ei gryte
    • Fyll litt vann i gryta.
    • La det koke forsiktig under lokk.
    • Plutselig er vannet fordampet og talgen smelter. Nå er det viktig å passe på at talgen ikke blir brent.
    • Sil den gjennom et dørslag (kan ikke brukes til noe som helst etterpå).
    • Tilsett den varme talgen litt tjære hvis den skal lagres, slik at den ikke mugler.
    • Tomme melkekartoner er godt egnet for lagring.
  • For å få lågen til å oppta mer fett tilsetter vi engelskrødt fargepulver. Ca 2 dl pr 10 liter låg. Rør godt i den varme lågen.
  • 1 dl tjære pr 10 liter låg har i når lågen er rundt 60 grader.
  • ⅓ liter lyse pr 10 liter er også fint.
  • Når lågen har kjølna litt er det bare å smøre på. Helst på begge sider av seglet.

Etterpå er det bare å henge opp seglet til tørk. Jo lengre tørk jo bedre sitter smøringa.

Talging

En planke som er oppbygd gjør det lettere å arbeide når man skal gni inn talgen.

Talging er en skikkelig luksusbehandling av seilet. I riktig eldgamle dager brukt på ullseil, men vi så det første gang på et gammelt lite sneseil. Derfor ville vi prøve det på fembøringen Salarøy sitt storseil. I 1995 talga vi dette seilet, det første som fikk denne behandlinga i nyere tid. Erfaringene har vært veldig positive. Seiler blir vannavstøtende og krymper dermed lite når det blir utsatt for fuktighet. Det blir også svært vindtett. I frost og snø er det fremdeles mykt og fint. Dessuten er det kjempefin smurning for fingrene når man arbeider med det. Før denne behandlinga gjennomføres, er det en fordel om seglet er barka eller smurt et par ganger.

  • 1 liter rein sauetalg dekker ca 5 kvadratmerer seil. Forbruket avhenger av grovheten på duken. (Annen talg kan også brukes)
  • Talgen er kokt ut som beskrevet under Seilsmøring
  • Talgen varmes opp og tilsettes tjære - tjære ca 4 dl til 5 liter talg.
  • lyse, ca 8 dl til 5 liter talg
  • Blandingen smøres varm på seilet med en pensel. Viktig at det ikke blir for tykt. Da blir det et størkna talglag utapå duken som man ikke klare å arbeide inn.
  • Talgen gnis/arbeides inn i duken med en klut av grov strie.

Er seilet av en viss størrelse er det fordel å ha ordna seg med et lite arbeidslag. Å arbeide talgen inn i seilet er tungt og arbeidskrevende. Det er en fordel at det er varmt i lufta når dette skal foregå.

Stående rigg

Til stående rigg regner vi det tauverket som holder masta oppe: stag og vant. Tauverket i den stående riggen består av som regel hamp. Her bør man være kresen på kvaliteten og nøye med vedlikeholdet. Det kan jo være ubehagelig om masta skulle ramle over bord. I Norge er det bare reperbanen ved Hardanger Fartøyvernmuseum som leverer tauverk av tilfredsstillende kvalitet. Men kvalitet koster, derfor er det også viktig å ta godt vare på det. Stående rigg blir tjæra, og milebrent tjære skal det være. Fremgangsmåten er i grunnen ganske enkel.

  • Tjæra varmes opp til ca 60 grader i vannbad. Ved 60 grader er det utrivelig å holde en finger i gryta særlig lenge.
  • Tauverket dras gjennom den varme tjæra. En pinne på tvers nede i gryta er fint å dra tauverket under. En klut brukes til å stryke av mest mulig av den overflødige tjæra. Har du søndagskjolen på bør du kanskje revurdere din stilling. Dette arbeidet kan være litt grisete.
  • Tjæra kjøler underveis, så det er viktig å varme den opp med jevne mellomrom.
  • Begynner tauverket med åra å bli stivt og knirkete, vil litt lyse (rå tran) i tjæra gjøre susen. Litt lyse vil si en kopp eller to, stor eller liten, i 4-5 liter tjære.

Det er alltid en fordel å gjøre dette så lenge som mulig før riggen skal brukes. Heng det opp i naustet til tørk. Da blir det, om ikke renslig, så i hvert fall mindre griseri når riggen skal opp. Dessuten blir tjæra sterkere for utvasking når den får herde litt først. En tjæra tauverksrigg som står oppe hele sommersesongen bør tjæres en gang i året. Når rigget begynner å bli grå er det på tide å gi den en omgang. Er den lite slitt kan det holde å pensle over den.

Løpende rigg

Løpende rigg er det tauverket som brukes til å styre seglet; drag, smett, skaut, boline, pent, priar og lignende. Til den løpende riggen er det flere forskjellige materialer som kan være aktuelle. Hamp går til det meste, men til skaut og smett, som stadig subber nedi sjøen og blir blaut, er det ikke noe godt alternativ. Barking og tjære vaskes fort ut, den tørker seint og råtner fort. Manilla er bedre egnet her, for ikke å snakke om hestetagl, som er så godt som vedlikeholdsfritt. Hestetaglet er derimot altfor elastisk til å brukes i resten av riggen.

Manilla legger vi i barkelågen i lag med seglet. Det kan vi også med hampen. Barka hamp er behagelig å arbeide med, men vaskes desverre raskt ut. Til småbåt, der riggen tas inn etter bruk, er det en ypperlig måte å bevare tauverket. Men til større båter, kan det være et alternativ å “lettjære” tauverket.

Fremgangsmåten er som til stående rigg, men vi kan ha opp til ½ kopp med lyse oppi. Dra tauverket raskt gjennom den varme tjæra. Her er det ekstra viktig å tørke av det overflødige. Tauverket blir litt sleipt i starten av sesongen, men det går fort over. Tjærelåg isteden for, eller i lag med tjæra er et godt alternativ. Den er jo atskillig tynnere (Tjærelåg er den vannholdige tjæra som kommer først ut av mila). Fordelen med tjæring, utover å bevare tauverket, er at det ikke krymper så mye i våt tilstand som ubehandlet og barket tauverk.

Til sist vil jeg si at en klomp talg er obligatorisk i båten for å hindre gnag og slitasje på løpende og stående rigg. Smør over alt der tauverket skal gli lett og der hvor det kan bli utsatt for gnag. Ikke minst er det viktig å smøre rakken godt. Det blir dobbelt så lett å heise seilet, og så unngår man at det biter seg fast hvis det må raskt ned under stort vindpress. Lykke til. En godt vedlikeholdt båt med seil og rigg i god stand er en fryd å handtere, og en pryd for sin eier.

Forfatteren:

Arne Terje Sæther, båtbygger/rigger, bygger nordlandsbåter sammen med Gunnar Eldjarn, Håkøybotn utenfor Tromsø. Har 20 års erfaring med råseilbåt. E-post: arne-terje@c2i.net