Turrapport fra Lofotfisket 2012

Etter flere år med landligge var det i vår endelig duket for Lofotfiske med Salarøy. Arctandria har tidligere pleid å seile på det tradisjonelle vårfisket, men nå var det 7 år siden sist. Viktige motivasjonsfaktorer for årets tur var rapporter om en eventyrlig skreisesong på yttersia, og at lofotfisket i 2011 hadde tatt seg kraftig opp. Skulle årets sesong by på like godt fiske som det hadde vært i fjor?

Et spent mannskap mønstra på i Eidkjosen søndag 25. mars tidlig på morgenen for å nå Rystrømmen rett vei. Vi hadde vinden midt imot, det sludda og regna. Det fleste av oss var skårunger, men høvis Rune Sandberg hadde vært med i opptil flere sesonger. Vi regnet med å bruke 4-5 dager ned, og det skulle vise seg å holde knapt. Vi hadde nemlig motvind og regn i fire dager. Transportetappen sørover hadde vi følgende stopp: Gjestehavna på Finlandsnes - Gjestehavna og båthuset på Evenskjær - Lødingen - Risvær.

Vi ankom Risvær i motvind og lavt skydekke - men morgenen torsdag 29. mars ble vi endelig vekket av godt vær. Rypesteggene kjekket seg på øyene i været, sola skinte skarpt på lofotveggen og vi hadde nordlig vind. Nå hadde vi bare én etappe igjen og humøret var stigende. Dette øyeblikket hadde vi ventet på i fire dager - i motvind, regn og sludd. Seilene hadde knapt blitt lufta, nå skulle vi endelig få litt medvind og godt vær! Vi visste allerede at fisket var godt, forbi Lødingen i Kanstadfjorden stod allerede skreien tett. Det er lenge siden fisken har trukket inn i vestfjorden. Tidligere år har skreien holdt seg på yttersia, i Vesterålen og rundt Røst. Nå var den kommet så langt inn som til Lødingen.

På vei inn til Svolvær seilte vi over Hølla, hvor vi prøvde juksene igjen. Høvis Rune kunne konstatere at vi allerede her hadde fisket mer skrei enn det som hadde vært vanlig tidligere lofotturer - enda hadde vi ikke hadde ankommet Henningsvær!

HenningsværEtter en svipptur innom Svolvær seilte vi videre til Henningsvær. Vi skulle bo i en 8-mannsleilighet på Banhammarn. Vi skulle gjerne vært på Engelskmannsbrygga, men den var opptatt. Vi får booke oss tidlig inn neste gang. I Henningsvær hadde vi også et utskifte av en del av mannskap.

 

Vi hadde 2 fulle dager med kvotefisking og 2 dager til mindre turer og fiske til egen bruk. Dagene vi skulle fiske kvote stod vi opp halv fem, slik at vi kunne være med på utror klokka seks. Dette er tidspunktet da alle båtene går samtidig ut for å begynne dagens fiske. I år var det overraskende ikke felles utror. På grunn av de store fiskemengdene var det ikke nødvendig med oppsyn og regulering av de ulike fiskefartøygruppene, det var fisk og plass nok til alle. I følge NRK var årets sesong den beste siden 1947, les gjerne deres grundige artikkel om lofotfisket.

De dagene vi leverte til mottak benyttet vi oss av fritidskvoteordningen. Hver fritidsfisker kan levere 1 000 kg rund skrei. Fiskemottaket ønsket ikke å motta usløyd fisk, slik at vi måtte lage oss ei arbeidslinje på båten og sløye selv. Vi leverte da 2/3 av kvota, altså 666 kilo sløyd fisk. Det var ingen problem å fylle kvota, særlig ikke da vi fikk god rutine på sløying og lagring av fisken. Vi brukte to-tre håndjukser og et juksahjul. Ingen maskiner, i løpet av hele turen dro vi nok opp 3 tonn - for egen håndkraft.

For alle i mannskapet er det ingen tvil om at dette var en usedvanlig opplevelse, både skreien og værgudene spilte på lag! Så vidt vi vet har det aldri vært så mye fisk i Salarøy som på årets Lofottur. Kanskje vi kan slå rekorden til neste år? (det kan også rapporteres at nordturen er par uker senere var en frisk seilas. God bør fra sør-vest fra Risvær helt inn til Tromsø, med en maksfart på 12 knop)