Skip to content

Denne gangen møte 4 mann. Vi har fårr ny forsyning med smikull  og mye gammel spiker fra "Lyra" etter at del av materialene ble brukt som mat fir sankthans bålet.

Det ble smidd noen knivblad og vi gjorde noen eksperimenter med essesveising. Et av bladene fikk en svekkelse i tangen og vi brettet derfor emnet dobbelt og laget en lappsveis over svekkelsen. Det så ut til å gå bra takket være et mykt og karbonfritt jern som omlagsjern.

IMG_0987

Smiing av krok på enden av tangen før den bøyes tilbake for å danne en form for skaft.

 

Noen av spikerne ble også omgjort til kroker ved at spikerhodet ble formet til en kule og spissen på spikeren ble smitt ut som et blad. Videre ble det lokket hull i bladet for skruefeste.

 

Da har vi startet opp kurset i det å smi knivblader. Førrste kurskveld ble avviklet på Stakken torsdag 12. mars med en teoretisk gjennomgang og med en del eksempler på knivblader og kniver med egensmidde blad.

Smikurs Arctandria 2015

I uke 12 blir det praktisk smiarbeid onsdag 18.mars og torsdag 19.mars
I uke 13 blir det praktisk smiarbeid onsdag 25. mars og torsdag 26.mars

- da tar vi påskeferie , men det blir smiing onsdag 8. april og torsdag 9. april i uke 15

I uke 16 er kursleder på reise og det blir derfor mulighet for å arbeide i smia uten instruktør. Morten Iversen vil være tilstede i smia begge dager og kan bistå med f.eks. filing av eggfas eller  utforming av knivblader.

I uke 17 blir det praktisk smiarbeid onsdag 22. april og torsdag 23. april

Siste kurskveld  blir derfor torsdag 23.april !

Smikurs Arctandria 2015

Håndtak under utforming på det innledende kurset.

 

IMG_0805

Det begynner å bli knivblader. Disse ble smidd på kurskveld 26.mars. Noen govsmidd og delvis slipt til i form. Andre unnderveis mot sin endelige form. Alle blader laget av vinkeljern med innleggsstål.

IMG_0806

Detaljbilder av grovsmidde knivblader

Da nærmer vi oss at det er klart for herding og anløping.

 

 

Smikurset startet 19.2 og vi fikk en litt trang start i og med at vi måtte presse 12 stykker inn i smia for den teoretiske gjennomgangen.  Vi fikk det likevel til som planlagt og i forrige uke ble det smidd på onsdag og torsdag - 25.2 og 26.2

Kurskvelder denne uka er onsdag 4.3 og torsdag 5.3

IMG_0779

Endeavslutning på ildrake på første kurskveld...

IMG_0791

Det smis håndtak på kurskvelden 5. mars

IMG_0790

Ferdige håndtak smidd på siste kurskveld 5.mars.

Denne dagen hadde kong vinter lagt sin hånd over Kvaløya. Vi lurte oss over Sandnessund brua på tross av trussel om stegning og meldinger om manglende brøyting til Stakken. Vi var to som trosset været denne gang.
Gassessa ble fyrt og vi smidde ferdig en tang som ble påbegynt forrige gang. Vi gjorde også noen sveiseprøver med noe jern vi har fått som skal være karbonfritt. Det var utolig lett å sveise jern mot jern og var mykt å jobbe med.
Vi har forstått at det ikke ble krok til alle i dugnadsgjengen etter Lyra, så vi fant noen emner i spikerhaugen og smidde tre til, men denne gang i kullessa. Vi måtte jo ha litt kullrøyk i dag også..

IMG_0773

18.2.2015: Smikurset er desverre fulltegnet for denne gang.

Da er vi i gang og starter opp et smikurs i to deler. Først et kort kurs over tre kvelder med litt grunnleggende smiteknikk og deretter et kurs over 5 kvelder der vi har som mål å smi minst et knivblad per deltaker. Du trenger ikke å ta begge kursene, men de som ikke har smidd før anbefales å ta det grunnleggende kurset først for å få litt øvelse i sming før vi begynner med knivbader.

Program - grunnleggende smiteknikk
Kurskveld 1: Litt teori og oppfyring av essa
Kurskveld 2: Praktisk smiarbeid, strekking, stuking, bøying
Kurskveld 3: Praktisk smiing av ildrake til essa eller bålplassen

Program - smiing av knivblad

Kurskveld 1: Teori – gjennomgang av metoder og teknikker, materiallære, faglitteratur
Kurskveld 2: Praktisk smiarbeid, meisling og essesveising- øvelse
Kurskveld 3: Praktisk smiarbeid, smiing av knivblad
Kurskveld 4: Praktisk smiabeid, herding og anløping av knivblad, testing
Kurskveld 5: Innføring i mer avanserte teknikker for knivbladsmiing/demonstrasjon.

Oppstart torsdag 19.2.2015 kl 19:00 på Stakken
Påmelding sendes på e-post til Jan-Tore Ovesen
Kursavgift 300,- / 600,- inklusive materialer for Arctandria medlemmer. Ikke medlemmer kan også melde seg på, men må påregne litt påslag på prisen.

Denne kvelden var vi to i smia og hadde på forhånd snakket om å smi tang. Man har alltid bruk for gode tenger i smia. Ofte må man tilpasse tanga etter behovet der og da. Det blir derfor til at de fleste som har smidd ei stund, kommer til at det er best å smi sine egne tenger i stedet for å kjøpe. Tengene brukes til å holde emnene med og de blir ofte utsatt for en del varme under arbeidet i essa.

Denne gangen forsøkte vi å smi tang av flatjern i dimensjon 8 x 20 mm. Hele tanga ble smidd av samme materiale inklusive håndtakene.

IMG_0728

Her ligger den ferdige tanga på ambolten. Kjeftene kan tilpasses behovet

IMG_0729

Nærbilde av kjeft og nagle. Naglen ble laget av en bit 8 mm rundjern.

Da er det bare å smi flere og med ulike former på kjeftene....

IMG_0735

En annen tang smidd ut fra samme dimensjon.

IMG_0739

Enda en variant 90 graders vinkel på kjeften. Fint til o holde  gjenstander med hull i .

DSC01583

Og enda en. Denne er smidd 28.1.2015 men i gass esse. Vi testet ei ny gassesse med to brennere.

Innlegget er under utarbeidelse. januar 2015 JTO og oppdateres underveis.

Smedgruppa i Arctandria arrangerte i høst noe vi kallte et øksesymposium. Hensikten var å forsøke å å lage et møte mellom håndverkeren og smeden i den hensikt å lære mer om øks i forhold til historie, bruk og ikke minst tilvirkning. Vi fikk med oss båtbygger Gunnar Eldjarn og hadde på forhånd gjort litt research for å finne fram til en eller flere øksemodeller som vi ville forsøke å kopiere. Dette er et forsøk på å lage en rapport om arrangementet og litt om hva vi som deltok fikk ut av det.

Vi startet fredag 24.oktober og møttes i Arctandrias lokaler på Stakken for en litt teoretisk tilnærming med hands on på noen økser. Vi hadde fått låne en del ulike økser fra Nord Troms Museum og fra en fra Tromsø Museum som omtales nærmere senere.

Arrangementet ble innledet med et foredrag av Gunnar Eldjarn hvor vi hadde utfordret ham i forhold til å fortelle om sin yndlingsøks og hvorfor nettop denne øksa var den beste. Videre gjorde vi en nærmere studie av en del økser som Gunnar hadde med fra sin samling og en del som vi hadde fått låne på de nevnte museer. Vi så spesielt på vinkling av skaftet, eggevinkel, utforming av eggen, størrelse på skafthull, utforming av skafthull og en rekke andre detaljer på de ulike øksene.

Videre festet vi oss med en spesiell øks som stammer fra Bjarkøy i Troms. Vi hadde fått låne denne øksa fra Tromsø museum, men den måtte behandles etter spesielle regler og da med varsomhet. Den var også konservert på en måte som gjorde det vanskelig å studere spor av hvordan den var smiidd, men vi hadde på forhånd bestemt oss for at denne øksa ville vi prøve å kopiere. Gunnar vil også gjerne prøve ut en slik type øks hvis vi lykkes med å fremstille noe som lignet. Øksa var lett og vekta ble veid på museet til bare 650 gram. Nå mnå det tilføyes at vi ikke vet om tidens tann og annen ytre påvirkning har redusert vekta i forhold til hvordan den var da den en gang ble smidd. Alder på øksa var heller ikke så lett å fastslå, men den kan være fra 1400-tallet.

IMG_0581

Bilde av øksa funnet på Bjarkøy.

Samme øks er forøvrig omtalt i en masteroppgave skrevet av Ingar Figenschau i 2012 ved universitetet i Tromsø: "Øksemateriale fra Troms og Finnmark, ca
1050-1900 evt: En handverksbasert gjenstandsanalyse" Oppgaven ligger tilgjengelig på internett.

I et kommentarfelt står det følgende:
Relativt lett bile med markante linjer. Noe vanskelig å datere, men det er gjort kontekstfunn av en tilnærmet identisk bile ved Bryggen, Bergen, som dateres til 1413-1476 (Nøttveit 2000:XXVI, BRM 0/77143, Husvegg 2011:lv). Lignende biler funnet i Danmark dateres mellom 1400-1700 (M. R. Kristiansen 2002:75-76). Slik sett vil man kunne datere bilen til en periode fra 1400 til 1700, men mye tyder på at denne bilen kan stamme
fra 14-1500-tallet.

N 1122-skisse

Skisse av øksa avtgenet på et A4 ark.

IMGP3836_resize

Diskusjoner under arrangementet. I forgrunnen øksa fra Bjarkøy og en fransk øks eid av en av deltakerne på arrangementet

For at flere skulle kunne smi samtidig hadde vi rigget opp to esser utenfor smia på Stakken. Dette var to esser utlånt fra Nord Troms Museum der de normalt benyttes under kurs og andre aktiviteter. Vi hadde også fått tak på et par ambolter ekstra. Utover dette hadde deltakerne med noe personlig verktøy. Våre kunneskaper og erfaring med å smi øks var begrenset til noen spede forsøk. Å kopier en gammel modell var helt klart en utfordring for alle.

IMGP3828_resize

Etter en diskusjon om fremgangsmåte og i forhold til de materialer vi hadde tilgjengelig forsøkte vi å smi en kopi ut fra et helstålsemne. Vi ville dore skafthull i emnet og klyve opp for å legge inn  eggstål og laminere øksebladet. Utfordringen var mest utformingen av selve øksa slik vi så det før vi startet på smiarbeidet.

IMGP3976_resize

Doring av skafthull etter å ha laget nedsett for å forme øksehode og sjegget på øksa.

IMGP3954_resize

Deltakere i arbeid med slegge..

IMGP3881_resize

Vidar i gang med å kappe til nytt emne

IMGP4066_resize

Det nærmer seg i form

 

Noen konklusjoner:

Verktøy er viktig for å få et godt resultat. Tenger for å holde med, samt ulike meisler og setthammere for å forme selve øksa. Slike verktøy får man i liten grad kjøpt og man må belage seg på å lage dem selv. Å smi øks er tungt arbeid når det skal gjøres bare med manuelt utstyr. Ei god slegge og det å smi to og to i lag der man er oppslager for hverandre og samtidig har en part å diskutere neste fremstøt med, kan fungere godt.

Oppmåling og merking og en smule nøyaktighet er også viktig  for å få et godt resultat.

Mangel på gode setthammere var en medvirkende årsak til at vi ikke lyktes med å fremstille ei øks denne gangen med den tiden vi hadde til rådighet. Emnene ble ødelagt fordi det oppsto sprekkdannelser i emnet dels på grunn av dårlige verktøy men selvsagt også fordi vi har for lite erfaring og praktisk kunnskap . Å smi ei helstålsøks har vi gjort før, men det var den spesielle utformingen av øksa som var den største utfordringen.

Del 2:

Vi kunne ikke gi oss og gjorde et nytt forsøk noen uker senere. Denne gangen ville vi forsøke å lage en kopi ved å brette øksa. Hans Erik hadde da smidd ferdig ei øks alene i sin egen smie før vi gikk igang med å smi ei øks sammen.

DSC01483

Emnet er grovt formet og oppmerket

DSC01506

Emnet bøyes og det gjøres klar for å smisveise øksbladet

DSC01537

Da ble det øks etter brettemetoden. Her er den grovt tilformet. Den gjenstår en del utsmiieng av egg og justering av form.

DSC01538

Her er begge øksene ferdig smidd etter brettemetoden. Den gjenstår litt sliping og pussing av egg. Så må de skjeftes og testes i bruk før dommen faller. Begge øksene viere rundt 1000 gram og er da 350 gram tyngre enn øksa vi skulle kopiere. Vi har nok derfor fortsatt litt mye materiale og vi har litt å gå på enda før vi kan kalle det en kopi. Det ligner, men det er litt igjen...

Del 3:

Nye forsøk. Denne gang ville vi prøve oss med å ta lærdom av første forsøk. Vi skulle smi av et jernemne og ved å dore opp for skafthull og køyve eggdelen for å legge inn eget eggstål som på en kniv. Vi vet ikke hvordan originalen er smidd, og det at det er museumsgjenstand som kun kan berøres med hansker, gjør at vi ikke kan studere dette nærmere. Originalen var også insatt med ett eller annet som vi antar er gjort for å konservere øksa, nærmest som en lag tykk lakk.

Vi nærmet oss og et av poengene var å få ned vekta og da helst nært opp til de 6550 gram som vår "original" fra museet veide. Nå vet vi jo ikke hvor tung denne øksa var i utgangspunktet, men målet var å nærme oss så mye som mulig.

IMG_0755

Vi kom avgjort nærmere. Øksa nederst på bildet veide 657 gram før herding og sliping. Øksa øverst veide 607 gram etter herding men bare grovslipt med hensyn til egg. Begge øksene er da tyngre enn originalen og har omtrent samme dimensjoner, men er litt mindre. Dette kan tyde på at vårt jern har høyere egenvekt enn det som er brukt i originalen, men det er vanskelig for oss å få bekreftet. Det kan også skyldes rustangrep og andre påvirkninger som vi ikke kan vite så mye om.

Vi forbedret også skaftdoren for å få skafthullet i øksa til å bli så lik originalen som mulig.

IMG_0758

Her se øksene ovenfra og da med den litt uvante formen på skafthullet.

Vi nærmer oss målet men er ikke helt i mål med form. Det er da øksehodet spesielt som ikke helt matcher, men det synes opgså som om vi må litt mere opp i vekt og at vi vil havna på rundt 750 gram i alle fall, selv om vi forsøker å holde oss til samme dimensjoner som originalen.   Vi har noen ideer om hvordan vi skal gå fram for å komme enda nærmere originalen så vi får se hva vi klarer.

CIMG0525

Ei av øksene fra del 3 skjeftet og slipt. Skaftet kan muligen kappes litt. Da er øksa klar for utprøving.

IMG_0797

Øks nummer 2 fra del 3, skjeftet og slipt. Miniatyren under er smidd i en annen sammenheng

Del 4:

Nytt forsøk med helstål. Emnet var denne gangen noe "prefabbrikert" og vi brukte et litt tykkere borstål som eggstålemne. Vi ønsker å ha litt tykkere eggestål for å ha litt mere å gå på, men også et stål vi hadde  prøvd tidligere og som gir en brukbar egg. Smiingen gikk greit med bruk av slegge og de verktøy vi ellers har laget os,  men vi hadde avsatt litt lite gods til øksenakken. Øksa ble derfor nor tynn i godset her, noe som hindret oss i å smi ut resten slik av hadde sett for oss. Vi nærmer oss stadig. Vekta havnet denne gangen på 794 gram, selv om denne øksa ikke er større enn den originale fra funnet i Bjarkøy. Det ser fortsatt ut som vi i dag har jern/stål med høyere egenvekt enn denne gamle. Det får vi vel ikke stadfestet uten å foreta en volummåling.

.CIMG0568

Her smisveises øksebladet og oppslageren svinger slegga.....

Vi gir oss dog ikke og det blir nok en del 5. Det lønner seg å kappe emner ferdig og kanskje sveise på ei jernstang som håndtak og videre merke opp senterlinjer og annet, før vi går i gang med selve smiarbeidet.

Det ligger an til at prosjektet skal presenteres under Håndverksdagene på Røros i august. Det pågår et smikurs samtidig og på kveldene samles deltakerene på alle typer kurs til noen foredrag om ulike emner. En av kveldene er avsatt til prosjkter som håndverkerne arbeider med eller har arbeidet med, og i denne settingen skal prosjektet presenteres.

 

 

 

Denne kvelden var vi to i smia. Mye vær som slo ned av og til men det kom seg når vi fikk god fyr på essa. Båten Lyra har sett sine siste dager og har desverre gått over i historien som fartøy betraktet.  Det var brukt en del spiker i båten og noen av dem fant vi i haugen av restematerialer etter opphugginga på utsida smia. Det var derfor fristende å se om vi kunne gjenbruke noen av dem som smiemner. De som var galvanisert prøvde vi å styre unna da det utvikles en del usunne gasser da galvaniseringen brennes bort i essa.

Her er noe av resultatet:

IMG_0692

På bildet vises også en av de gamle spikerne vi brukte til emne. Kreativiteten fikk ytterligere spillerom og vi måtte prøve noen varianter, men det var fort gjort å brenne emnet når vi kom ned 4 toms spiker.

IMG_0693

Vridd variant med oppdoret skruehull av 4 toms klippspiker fra M/K Lyra.

Smedgruppa har noen selvsmidde produkter til salgs. Inntekten går til å drive smia og til innkjøp av kull og andre ting som vi trenger under arbeidet.

Under finner du bilder og priser. Ved interesse kontakt: Jan-Tore Ovesen , helst via epost.

Vi kan også påta oss mindre oppdrag etter avtale

Diverse ildraker kroner 150,- per stk. Litt ulike lengder

DSC01465 DSC01466 DSC01467

Sot/Aske skarpe - utmerket i gamle vedkomfyrer. Kroner 100,- per stk.

DSC01468 DSC01469 DSC01470

Grillgaffel kroner 150,-

Grillgaffel til bålet. Utmerket til pølser fra Mydland, Gilde og andre
Kroner 150,- per stk ( Vi har bare en)

DSC01471 DSC01472

Diverse håndtak. De minste passer utmerket til skuffer. De større
er fin på dører eller til å holde seg i.
Priser fra kroner 25,-  til 35,- per stk.

DSC01473

Enkeltkrok kroner 50,- Utmerket klekrok som tåler en trøkk.

DSC01474

Kleskrok med tre kroker, kroner 150,-
Dekorativ kroker montert på felles veggfeste.

DSC01475

 

Kveldens møte ble mest testing og tilpasning i fohold til nytt essetrau. Vi tilpasset et vektøy for å lage knivtange, smidde ferdig en ildrake og prøvde litt smisveising i det nye essetrauet. Leidulf hadde gitt oss en utfordring med å herde opp en bladkniv og ei øks. Det så ut som om de kom fra ei branntomt eller noe sånt. Bladkniven var opplagt smidd for hånd, mens øks så mere fabrikkprodusert ut. Øksa var noe mishandlet  og vi måtte slipe av den "sjegg" forårsaket av slag på øksenakken. Øksa ble herda i olje og vi herdet eggen først og anløpte ved å bruk magasinert varme i øksehodet. Vi gjorde også et forsøk på å herde selve øksenakken, men den tok ikke herding. Ut fra det kunne vi konkludere med at det  ikke var ei "helståls" øks, men at den var satt sammen av flere ståltyper. Mulig eggen ble litt for hard, men det kan jo justeres.

IMG_0530