Category: Prosjekter fra smia

Essa i smia har lenge vært dårlig. Den vi har nå er sveist sammen av konstruksjonsstål pålagt et lag ildfast leire eller mørtel. Den har etter hvert blitt utbrent og blåsehuller er ikke lenger ett, men minst to og svært tynn i godset. Vi opplevere også at essa varmes opp så mye at dette stålet brenner og da ødelegges essa fort.

Smedgruppa har derfor satt igang et prosjekt fior å bytte essetrauet til fordel for ei støpjernsesse og valget falt på ei fra smie.no i Kristiansand. Vi har kjøpt inn ei stor esse og er litt spent på bruken når vi kommer så langt.

Her er vår skisse med mål for å lage forskaling.

Her er forskalingen laget og fyllt med betong. Vi la ei finerplate på ei palle og bygde forskalingen på den. Betongen ble armert med stålfiber og litt jern.

Da er det bare å vente i 14 dagers tid til betongen er gjennomherdet.

Her er det nye smiebordet klart og essetrauet er lagt nedi utsparingen. Det passet nesten. Vi måtte skjære bort en del av det gamle essetrauet og vi måtte justere litt på betongplata for å den skulle ligge godt, men med diamamantskive og vinkelsliper så løser man greit slike oppgaver. Det ble dog mye steinstøv men diamantskive skjærer jo betong som smør.

Neste fase er å lage en flens eller overgang slik at vi får den gamle luftslagen til å passe. Vi får ta en tur på en skrot dunge å se hva vi kan finne. Da nærmere det seg første prøve med ny esse.

Da er det nye essetrauet på plass. Flensen ble laget av noe skrapjern fra en av dungene langs veien i forbindelse med "skrotnisse" prosjektet i Lyngen kommune. Det var mye godt stål i enkelte av dungene.

Essa ble testet, men med 22 grader ute en sjelden varm sommerkveld i nord, så ble det fort varmt og smiingen begrenset seg selv.

Første erfaring er at smibordet ble litt lite i forhold til essa og det er lite plass for å legge fra seg verktøy og emner. Det kan derfor hende at bordet burde utvides litt. Første ide er å lage ei rist som sveises eller skrus fast i det gamle bordet. Det får bli neste forbedring.

Vi måtte prøve oss på en utfordring - å smi øks.

Det finnes flere metoder for å smi øks. Noen bretter et stykke jern dobbelt  og former skafthullet med det, men andre dorer hull. Felles for de fleste er at øksebladet lamineres på samme måte som for en kniv. Man legger inn en bit stål som danner eggen midt i øksebladet. Nå finnes det jo spesialøkser med eggstål bare på siden og en spesiell sliping, men vi må først kunne klare å lage en bruksøks før vi prøver oss på mere avanserte økser.

Vi bestemte oss for å lage øks av et jernemne og dore hull for skaftet. Vi hadde dårlig med verktøy og vi måtte derfor starte med å lager verktøy.

Skaftdor og andre dorer.

Vi begynte med å lage en pilot dor. Dernne skulle brukes  for å få det første hullet gjennom emnet. Her brukte vi stål fra ei vanlig bladfjær fra en bil som vi skar til med vinkelsliper og bearbeidet videre i smia. Vi sveiste også her på en håndtak for å lettere kunne styre doren og for å berge fingrene både unna slegga fra oppslageren, men også fra varmen fra emnet.

Neste dor måtte være tykkere og mer ovalt formet for å kunne begynne å ligne et skaft. Her hadde vi et emne fra noe vi tror kan være en pensemekanisme på en jernbane. Her skorter det på kunnskapen da ingen av oss har noen kjennskap slike innretninger. Stål var det i alle fall og skaftdor ble det.

Her testes den første skaftdoren. Vi laget oss en  lokkmeisel med skafthull av et gammelt stort brekkjern som noen hadde vært for hardhent med. Godt stål det og. Vi fikk da testet doren for senere prosjekter.

Varmmeisel

Vi trengte en god varmmeisel for å klyve opp økseemnet der vi skulle legge inn eggstål. Vi hadde fått tak i et stykke gammelt borstål sannsynligvis brukt i et gammel gruveprosjekt i nordfylket. Vi sveiste på ei jernstang for å ha noe å holde i og smidde ut en meisel og doret skafthull i den med en av skaftdorene vi hadde laget tidligere.

Økseemner og varmmeisel ferdig slipt.

Første økseemne - kløyvet opp med varmmeiselen for å kunne legge inn eggstål og doret hull til skaftet. Hullet må dores større og mer i økseskaft-form, men vi ville gjøre kløyvearbeidet mens det var mye godd fortsatt i veggene i øksehodet.

Eggstål - En bit av et lager fra de gamle lokalene til Macks ølbryggeri ble delt op og bearbeides her for å kunne passe inn som eggestål i øksa. Svensk SKF lager. Før vi bestemte oss for å bruke det i øksa, gjorde vi en enkel test av stålet som innebar både smisveising og herding.

Eggstålet legges på plass i øksa. Godt med et par hjelpende hender når man har lite med hjelpemidler ellers.

Her er det smisveising på gang. Eggstålet sveises inn i øksebladet. Også her er det godt med flere hender og ikke minst et passende smislegge på en 3-4 kilo.

Her begynner det å ligne øks. Midt på ambolten ligger skaftdoren. Den måtte vi også lage. Denne laget vi av noe stål jeg fant på en nedlagt jerrnbanestrekning lenger sør i landet. Vidars tyske smihammer - spesialimportert med dyre avgifter til staten, fortjener også å komme med på bildet.

Grovsmidd øks sammenlignet med emne nummer 2 som vi bearbeidet på samme måte. Ringen øksa ligger på stammer fra dette lageret vi brukte en bit av som eggstål og brukes for å holde rullene i lageret på plass.

Morten i gang med sliping  og kapping etter at vi hadde formet øksa så langt vi klarte på ambolten. Viktig med litt verneutstyr.

Her er øksa kappet til og grovslipt. Vi hadde doret skafthullet litt for langt inn på emnet og måtte kappe bort litt av øksehammeren.

Da gjenstår litt sliping, herding, anløping, finsliping og skjefting. Da først får vi testet om øksa kan brukes til noe eller vi kan henge den på veggn til skrekk og advarsel for andre smedtamper som måtte prøve seg.

Grovsliping ble gjort med vinkeliper og fil før øksa ble herdet i olje og anløpt. Deretter finslipt for å sjekke ut om det ble egg. Øksa syntes kvass og da var det grunn nok til å legge arbeid i å lage en skaft. Ask kan være got materiale til økseskaft, men det er jo ikke et treslag som vokser i de nordlige deler av landet. Bjørk er også et utmerket materiale for økseskaft.

Sånn ble øksa ferdig med skaft. Vi valgte å slipe egga uten bue og da med en rett egg. Om det var på grunn av manglende kompetanse eller et bevisst valg i forhold til anvendelsesområde skal vi la ligge denne gang.

Litt mere detaljer.

Den svarte fargen kommer av herdingen i frityrolje. Da får vi se om den kan brukes og om egga holder. Det får vi drøfte i en annen sammenheng.

Smiing av knivblad ut fra et sagkjede:

Dette er et arbeid som krever en del smissveising og hensikten med å bruke et sagkjede er å få et knivblad som ligner damask smidde blad uten å lage damask på tradisjonelt vis. Sagkjedet smisveises sammen og brukes som omleggsstål i kniven. Etter at bladet er smidd ferdig, etses knvibladet i et syrebad og de ulike bestanddelene i sagkjedet danner da nærmeste tilfeldige mønster i knivbladet fordi de påvirkes av syra i ulik grad.

For å kunne starte med å smisveise kjedet sammen til et knivemne, har vi brettet kjedet sammen og punktsveiset her og der med elektrisk pinnesveis, samt at vi har sveist på en 8 millimeter jernstang som håndtak. I denne fasen kan det være lurt å få ut all sagflis, olje og annet i kjedet. De kan ellers danne «lommer» i emnet som gjerne kommer fram når man begynner å slipe. Det kan jo brennes ut, men det beste er at kjedet er så rent som mulig.

Det går an å få dette til uten å sveise på forhånd, men det er vanskeligere fordi kjeda da flytter på seg og er noe «lealaus»  under arbeidet. Erfaringen er at man da «mister» større del av emnet og på ei lita sagkjede kan emnet til slutt bli for lite til å lage kniv av. Gass sveis fungerer ellers utmerket. Mig sveis har vi ikke forsøkt, men det fungerer sikkert fint det og.

Andre kjeder fungerer også. Sykkelkjeder, modpedkjeder, registerkjeder og annet. Erfaringsmessig er det mere olje og andre uhumskheter i slike kjeder og noen er laget av hardere stål. Registerkjeder vil normalt være av hardere stål enn en typisk sykkelkjeder og vil derfor være mer arbeidskrevende under slipearbeidet i etterkant. På moderne biler er det bare tannreimer som benyttes og de lager bare stygg lukt i essa. Jeg har også hørt at noen bruker stålwire.

Bildet over viser tilsvarende emne men av ei drivkjede til en Ski doo Gran Touring 700 snøskuter. Kjedet er her kappet opp i flere biter og brettet dobbelt. Videre er det sveist litt i leddene for at det skal holdes samlet i essa og til slutt sveist på en bit 6 mm jernstang som håndtak under det videre arbeidet.

Det er viktig å arbeide med varmt  stål. Man bør egentlig ha sveisetempereatur ved hver oppvarming for å pakke stålet godt sammen.  Det er lett å miste en bit eller to av kjedet i dette arbeidet, og da må man førsøke å bøye dem inn og smisveise dem før de løsner helt. Det er ofte naturlig at emnet brettes minst en gang under arbeidet fordi det ellers tynnes ut slik at det ikke kan bearbeides på høykant.

Her er sagkjedet omgjort til et knivemne. Håndtaket sitter fortsatt på og planen er å brette emnet dobbelt samtidig som vi legger inn et eget eggstål til egg. Vi får da sagkjede på begge sider av eggstålet som i en vanlig laminert 3-lags kniv. Eggstålet ligger klart på ambolten ved siden av hoggtanna.

Her er et av drivkjede emnene smisveist sammen til et stykke. Det ble så mye gods at vi kappen emnet i to. Biten vi kappet av er nok til et knivblad til. Øverst : emne av drivlkjede fra snøskuter, i midten:  utsmidd emne - klar til å brettes for å legge inn eggstål, nederst: smiesveist drivkjede - bit som kan smis ut for å bli knivblad.

Her er emnet brettet dobbelt. Eggstålet er på plass og sveist i alle fall en gang. Knivspiisen er grovt utformet ved at vi har høgd emnet av på skrå. Her hugges tange enden av og emnet skilles fra håndtaket som vi har brukt så langt.

Her er et knivblad etset i 30 % saltsyre i et par timer og pusset forsiktig med fint smergelpapir. Eggfasen er grovt filt til og det begynner å ligne et knivblad. Etsingen går mye fortere hvis syrebadet varmes opp. En brukbar måte å gjøre det på, er å bruke et syltetøyglass til å ha syra i og sette det igjen i ei bøtte som man fyller opp med varmt vann. Syrebadet varmes da opp av vannet og vannet utgjør også en ekstra sikring hvis uhellet skulle være ute og glasset veltes. Gassen som utvikles når etsingen pågår er giftig og 30 % saltsyre er sterkt etsende. Man må derfor bruke hansker og annet verneutstyr under arbeidet og enten holde på utendørs eller under avtrekk. Ikke gjør dette i smia, alt av jern ruster av denne gassen. Det beste er å stå ute på et stødig underlag og gjerne en dag det er litt vind, slik at man kan stå på lo side. Etsing av vanlig damask kan gjøres på samme måte. Saltsyre 30% får man kjøpt på en fargehandel, men man bør sikre transporten hjem slik at det ikke oppstår noen uhell. En  liter saltsyre i baksetet på en moderne bil kan gjøre fatale ødeleggelser. Tiden i syrebadet kan man regulere selv i forhold til hvor grovt mønster man vil ha i bladet.

Sliping og herding gjøre som på et vanlig knviblad. Det er nok en fordel å gjøre grovslipingen før man herder. Dette fordi omlagsjernet som vi har laget av ei sagkjede også inneholder carbon og tar herding. Det er mye vanskleligere å slipe etter herding enn før. Det lønner seg også å la bladet kjølne sakte etter at det er ferdigsmidd og før man skal herde.

Etter at bladet er grovslip kan man herde og deretter anløpe.

Man kan godt bytte rekkefølge og slipe før man etser. Da vil man få en del av mønsteret også i slipefasen, men eggen blir jo da også etset og man må gjøre noe finsliping til slutt for å få kniven skarp.

Bladet poleres til slutt med filtskive eller manuelt. Her må man bare bestemme hvor mye man skal ta bort av mønsteret. Ulike effekter kan oppnås med finsliping med kloss og smergel og eller polering. Her er det bare å prøve seg fram for å få et mønster man liker.

Eksempel på ferdig kniv med blad av sagkjede. Videre  er det brukt elghorn og treverket er bjørk fra ei rikule.

Spiker

For å smi spiker trenger man ei spikerlo. Det måtte vi lage selv av ei bladfjær fra en bil. Vi gjorde noen enkle forsøk først, så få man heller forme loa etterhvert som man har bruk for nye spikerdimensjoner eller ser at loa kan fungerer og ønsker å legge litt mer arbeid i utformingen.

Først måtte vi lage en firkant dor for å dore et konisk firkanten hull i loa. Hullet må lages konisk for at spikeremnet skal slippe etter at man har  laget spikerhodet.

Vi smidde noen spiker. Det som ofte er vanskelig er å få til et noenlunde symetrisk hode slik at det sitter mitt oppå spikeren og ikke skeiver ut til den ene siden.

Det gikk ikke så fort og det ville ta et par kvelder for å få nok til en pakke 3 "   Det sies at når man har smidd 1000 spiker, så begynner man å få dreis på det.

Håndtak