Smiing av knivblad ut fra et sagkjede:
Dette er et arbeid som krever en del smissveising og hensikten med å bruke et sagkjede er å få et knivblad som ligner damask smidde blad uten å lage damask på tradisjonelt vis. Sagkjedet smisveises sammen og brukes som omleggsstål i kniven. Etter at bladet er smidd ferdig, etses knvibladet i et syrebad og de ulike bestanddelene i sagkjedet danner da nærmeste tilfeldige mønster i knivbladet fordi de påvirkes av syra i ulik grad.
For å kunne starte med å smisveise kjedet sammen til et knivemne, har vi brettet kjedet sammen og punktsveiset her og der med elektrisk pinnesveis, samt at vi har sveist på en 8 millimeter jernstang som håndtak. I denne fasen kan det være lurt å få ut all sagflis, olje og annet i kjedet. De kan ellers danne «lommer» i emnet som gjerne kommer fram når man begynner å slipe. Det kan jo brennes ut, men det beste er at kjedet er så rent som mulig.
Det går an å få dette til uten å sveise på forhånd, men det er vanskeligere fordi kjeda da flytter på seg og er noe «lealaus» under arbeidet. Erfaringen er at man da «mister» større del av emnet og på ei lita sagkjede kan emnet til slutt bli for lite til å lage kniv av. Gass sveis fungerer ellers utmerket. Mig sveis har vi ikke forsøkt, men det fungerer sikkert fint det og.
Andre kjeder fungerer også. Sykkelkjeder, modpedkjeder, registerkjeder og annet. Erfaringsmessig er det mere olje og andre uhumskheter i slike kjeder og noen er laget av hardere stål. Registerkjeder vil normalt være av hardere stål enn en typisk sykkelkjeder og vil derfor være mer arbeidskrevende under slipearbeidet i etterkant. På moderne biler er det bare tannreimer som benyttes og de lager bare stygg lukt i essa. Jeg har også hørt at noen bruker stålwire.
Bildet over viser tilsvarende emne men av ei drivkjede til en Ski doo Gran Touring 700 snøskuter. Kjedet er her kappet opp i flere biter og brettet dobbelt. Videre er det sveist litt i leddene for at det skal holdes samlet i essa og til slutt sveist på en bit 6 mm jernstang som håndtak under det videre arbeidet.
Det er viktig å arbeide med varmt stål. Man bør egentlig ha sveisetempereatur ved hver oppvarming for å pakke stålet godt sammen. Det er lett å miste en bit eller to av kjedet i dette arbeidet, og da må man førsøke å bøye dem inn og smisveise dem før de løsner helt. Det er ofte naturlig at emnet brettes minst en gang under arbeidet fordi det ellers tynnes ut slik at det ikke kan bearbeides på høykant.
Her er sagkjedet omgjort til et knivemne. Håndtaket sitter fortsatt på og planen er å brette emnet dobbelt samtidig som vi legger inn et eget eggstål til egg. Vi får da sagkjede på begge sider av eggstålet som i en vanlig laminert 3-lags kniv. Eggstålet ligger klart på ambolten ved siden av hoggtanna.
Her er et av drivkjede emnene smisveist sammen til et stykke. Det ble så mye gods at vi kappen emnet i to. Biten vi kappet av er nok til et knivblad til. Øverst : emne av drivlkjede fra snøskuter, i midten: utsmidd emne - klar til å brettes for å legge inn eggstål, nederst: smiesveist drivkjede - bit som kan smis ut for å bli knivblad.
Her er emnet brettet dobbelt. Eggstålet er på plass og sveist i alle fall en gang. Knivspiisen er grovt utformet ved at vi har høgd emnet av på skrå. Her hugges tange enden av og emnet skilles fra håndtaket som vi har brukt så langt.
Her er et knivblad etset i 30 % saltsyre i et par timer og pusset forsiktig med fint smergelpapir. Eggfasen er grovt filt til og det begynner å ligne et knivblad. Etsingen går mye fortere hvis syrebadet varmes opp. En brukbar måte å gjøre det på, er å bruke et syltetøyglass til å ha syra i og sette det igjen i ei bøtte som man fyller opp med varmt vann. Syrebadet varmes da opp av vannet og vannet utgjør også en ekstra sikring hvis uhellet skulle være ute og glasset veltes. Gassen som utvikles når etsingen pågår er giftig og 30 % saltsyre er sterkt etsende. Man må derfor bruke hansker og annet verneutstyr under arbeidet og enten holde på utendørs eller under avtrekk. Ikke gjør dette i smia, alt av jern ruster av denne gassen. Det beste er å stå ute på et stødig underlag og gjerne en dag det er litt vind, slik at man kan stå på lo side. Etsing av vanlig damask kan gjøres på samme måte. Saltsyre 30% får man kjøpt på en fargehandel, men man bør sikre transporten hjem slik at det ikke oppstår noen uhell. En liter saltsyre i baksetet på en moderne bil kan gjøre fatale ødeleggelser. Tiden i syrebadet kan man regulere selv i forhold til hvor grovt mønster man vil ha i bladet.
Sliping og herding gjøre som på et vanlig knviblad. Det er nok en fordel å gjøre grovslipingen før man herder. Dette fordi omlagsjernet som vi har laget av ei sagkjede også inneholder carbon og tar herding. Det er mye vanskleligere å slipe etter herding enn før. Det lønner seg også å la bladet kjølne sakte etter at det er ferdigsmidd og før man skal herde.
Etter at bladet er grovslip kan man herde og deretter anløpe.
Man kan godt bytte rekkefølge og slipe før man etser. Da vil man få en del av mønsteret også i slipefasen, men eggen blir jo da også etset og man må gjøre noe finsliping til slutt for å få kniven skarp.
Bladet poleres til slutt med filtskive eller manuelt. Her må man bare bestemme hvor mye man skal ta bort av mønsteret. Ulike effekter kan oppnås med finsliping med kloss og smergel og eller polering. Her er det bare å prøve seg fram for å få et mønster man liker.
Eksempel på ferdig kniv med blad av sagkjede. Videre er det brukt elghorn og treverket er bjørk fra ei rikule.