Vi måtte prøve oss på en utfordring - å smi øks.
Det finnes flere metoder for å smi øks. Noen bretter et stykke jern dobbelt og former skafthullet med det, men andre dorer hull. Felles for de fleste er at øksebladet lamineres på samme måte som for en kniv. Man legger inn en bit stål som danner eggen midt i øksebladet. Nå finnes det jo spesialøkser med eggstål bare på siden og en spesiell sliping, men vi må først kunne klare å lage en bruksøks før vi prøver oss på mere avanserte økser.
Vi bestemte oss for å lage øks av et jernemne og dore hull for skaftet. Vi hadde dårlig med verktøy og vi måtte derfor starte med å lager verktøy.
Skaftdor og andre dorer.
Vi begynte med å lage en pilot dor. Dernne skulle brukes for å få det første hullet gjennom emnet. Her brukte vi stål fra ei vanlig bladfjær fra en bil som vi skar til med vinkelsliper og bearbeidet videre i smia. Vi sveiste også her på en håndtak for å lettere kunne styre doren og for å berge fingrene både unna slegga fra oppslageren, men også fra varmen fra emnet.
Neste dor måtte være tykkere og mer ovalt formet for å kunne begynne å ligne et skaft. Her hadde vi et emne fra noe vi tror kan være en pensemekanisme på en jernbane. Her skorter det på kunnskapen da ingen av oss har noen kjennskap slike innretninger. Stål var det i alle fall og skaftdor ble det.
Her testes den første skaftdoren. Vi laget oss en lokkmeisel med skafthull av et gammelt stort brekkjern som noen hadde vært for hardhent med. Godt stål det og. Vi fikk da testet doren for senere prosjekter.
Varmmeisel
Vi trengte en god varmmeisel for å klyve opp økseemnet der vi skulle legge inn eggstål. Vi hadde fått tak i et stykke gammelt borstål sannsynligvis brukt i et gammel gruveprosjekt i nordfylket. Vi sveiste på ei jernstang for å ha noe å holde i og smidde ut en meisel og doret skafthull i den med en av skaftdorene vi hadde laget tidligere.
Økseemner og varmmeisel ferdig slipt.
Første økseemne - kløyvet opp med varmmeiselen for å kunne legge inn eggstål og doret hull til skaftet. Hullet må dores større og mer i økseskaft-form, men vi ville gjøre kløyvearbeidet mens det var mye godd fortsatt i veggene i øksehodet.
Eggstål - En bit av et lager fra de gamle lokalene til Macks ølbryggeri ble delt op og bearbeides her for å kunne passe inn som eggestål i øksa. Svensk SKF lager. Før vi bestemte oss for å bruke det i øksa, gjorde vi en enkel test av stålet som innebar både smisveising og herding.
Eggstålet legges på plass i øksa. Godt med et par hjelpende hender når man har lite med hjelpemidler ellers.
Her er det smisveising på gang. Eggstålet sveises inn i øksebladet. Også her er det godt med flere hender og ikke minst et passende smislegge på en 3-4 kilo.
Her begynner det å ligne øks. Midt på ambolten ligger skaftdoren. Den måtte vi også lage. Denne laget vi av noe stål jeg fant på en nedlagt jerrnbanestrekning lenger sør i landet. Vidars tyske smihammer - spesialimportert med dyre avgifter til staten, fortjener også å komme med på bildet.
Grovsmidd øks sammenlignet med emne nummer 2 som vi bearbeidet på samme måte. Ringen øksa ligger på stammer fra dette lageret vi brukte en bit av som eggstål og brukes for å holde rullene i lageret på plass.
Morten i gang med sliping og kapping etter at vi hadde formet øksa så langt vi klarte på ambolten. Viktig med litt verneutstyr.
Her er øksa kappet til og grovslipt. Vi hadde doret skafthullet litt for langt inn på emnet og måtte kappe bort litt av øksehammeren.
Da gjenstår litt sliping, herding, anløping, finsliping og skjefting. Da først får vi testet om øksa kan brukes til noe eller vi kan henge den på veggn til skrekk og advarsel for andre smedtamper som måtte prøve seg.
Grovsliping ble gjort med vinkeliper og fil før øksa ble herdet i olje og anløpt. Deretter finslipt for å sjekke ut om det ble egg. Øksa syntes kvass og da var det grunn nok til å legge arbeid i å lage en skaft. Ask kan være got materiale til økseskaft, men det er jo ikke et treslag som vokser i de nordlige deler av landet. Bjørk er også et utmerket materiale for økseskaft.
Sånn ble øksa ferdig med skaft. Vi valgte å slipe egga uten bue og da med en rett egg. Om det var på grunn av manglende kompetanse eller et bevisst valg i forhold til anvendelsesområde skal vi la ligge denne gang.
Litt mere detaljer.
Den svarte fargen kommer av herdingen i frityrolje. Da får vi se om den kan brukes og om egga holder. Det får vi drøfte i en annen sammenheng.