Setting av båt

Publisert opprinnelig i Arctandrias Skrifter #1 (1987)

Skribent: Gunnar Eldjarn

Når vi snakker om å ta vare på eller bevare en Nordlandsbåt, så tenker vi oftest på arbeidet med å reparere og holde ved like og smøre og male båten. For de fleste av oss som er ukjente eller bare delvis kjente med det å ha og bruke en slik båt, er dette så mye arbeid alene, at vi tror det er nok. Men vi mangler som oftest forståelse for båtenes konstruksjon og hva dette krever av oss. Når båten er smurt og stelt og brukt og vi er ferdig med den for sesongen, vil vi som regel bare sette den i naustet, og være fornøyd med det.

Men de gamle var også svært nøye med hvordan den var satt. Det var ikke bare å skyve den innenfor dørene, og tro at alt var i orden. Båten kunne godt få skavanker der og.

Det sies om Nordlandsbåten, at jo mykere den er, jo bedre var den i sjøen. Den ville liksom vri seg over bølgetoppene med minst mulig motstand. Og det har vi sett, de av oss som har seilt litt, at særlig de store båtene er bevegelige i sjøen. Småbåtene er ofte litt stivere. I Trøndelag sies det om småbåtene også at de ikke er roanes på hvis de er stive.

Om en båt er myk på havet, så er den ikke noe stivere på land. Derfor er det viktig hvordan vi setter den. Hvis vi gjør det feil, kan vi ødelegge fasongen på den slik at den blir helt ubrukelig.

Den fasongen båten har på havet, må vi forsøké å beholde i naustet også. Og det er bare en måte å gjøre det på. Båten må faktisk støttes opp slik den ble det da den ble bygget. Båten hviler bare på kjølen når den er satt. Slik at den og kjølbordene må holde vekten av hele båten. Dette betyr at hvis den er feil lagret, eller satt opp, går dette ut over kjølen og botnet slik at det kan bli misformet.

Når båten blir satt i naustet, og den er kommet på plass, skal man legge en lunne under kjølen ved frambandet, og en ved hammelbandet. De plasseres altså omtrent ved hver ende av kjølen, like innenfor skaringene. Deretter legger man en lunne under hver lotende, og setter på med en kile eller lignende, begge steder. Og til slutt legges en lunne midt under båten, men den skal legges slik at den ikke tar bort i, men har en ørliten klaring. Da får båten anledning til å sige tilbake igjen i form, hvis den skulle ha blitt litt oppsegla. Den vanligste feilen når vi setter er å la båten hvile tyngst på en lunne midt under kjølen. Mens de andre lunnene blir lagt mer tilfeldig. Dermed vil nesten hele båtens vekt hvile midt på kjølen, og dette fører til at den vil sige, og komme opp på midten. Den vil se kjølsprengt ut.

En del båter blir også lenet mot en av naustveggene. Over tid, når båtene siger på grunnen, vil presset på båtsidene bli større, og den vil bli deformert både i kjølen og på ripa.

I tillegg til lunnene må vi sette en bordbakke på hver side ved mastebeten. Der er båten sterkest tvers over. Vi må ikke sette bakkene bare mot huden mellom to band. Der er den svak, og over lang tid kan huden ødelegges.

Hvis nå båten blir stående i lang tid, er det god grunn til å sjekke at den står skikkelig, med jevne mellomrom. Det er vanlig å laste båter som står i naust en stund, fulle av all mulig skitt og rask som man har behov for å lagre. Hvis det gjøres, er det enda viktigere at båten ér skikkelig satt. Den tåler en god del belastning når bare alt er lagt til rette.

Dette er også i og for seg en god regel. Disse båtene tåler utrolig mye bare de får den behandling de vil ha.