Sjarken

Publisert opprinnelig i Arctandrias Skrifter #2 (1988)

Skribent: Jarle Bjørklund

En sjark - de fleste ser den for seg - et traust lite fartøy, oftest halvdekket, fra sånn tyve fot og oppover til drøyt tretti. Den har et lite styrehus som så vidt gir plass til rormannen. Båttypen finnes i et ukjent antall, i små variasjoner, langs hele kysten. På Sørlandet og Østlandet kalles den gjerne fiskesnekke/sjekte. Begrepet "sjark" er mer knyttet til Vestlandet og framfor alt Nord-Norge. Få vil ha vanskeligheter med å identifisere båttypen. Men hva er bakgrunnen for denne merkelige betegnelsen - "sjark"? Det mest nærliggende er å gå til engelsk "shark", d.v.s. hai. I så fall reiser det seg et par interessante spørsmål: l. Har vi noen norsk tradisjon på å gi båter navn etter dyr/fisk? og

2. Hvordan har ordet kommet til Norge? eller

3. Hvorfor har en norsk båttype fått et engelsk navn?

På det første spørsmålet er svaret nei. Riktignok må man ta visse forbehold fra nyere tid, f.eks. klassebåter som Kragerø-terne, internasjonal import som snipe og gazelle, og modellmerker fra båtfabrikker hjemme og ute.

Riktignok er sjarken verken som båt eller begrep særlig gammel, men den har sitt utspring i et miljø og en tradisjon fjernt fra de eksemplene som er nevnt ovenfor. Hva så med våre naboland? Her vil en, men bare én, båttype øyeblikkelig fange interessen - den danske haj - (kutter). Povl Holm ved Fiskerimuseet i Esbjerg forteller at den danske båttypen oppsto like etter århundreskiftet, i 1906 i Grenå. Betegnelsen var et skjellsord på de små, motoriserte og lett mønøvrerbare dekkede snurrevadkutterne, som gikk tett oppunder større båter og eldre snurrevadbåter og nærmest stjal fangsten deres mens disse var i ferd med å trekke. Det var en frekkhet og griskhet som gjorde sammenligningen med rovfisken rimelig.

Det er imidlertid mindre rimelig å overføre fartøysbenevnelsen til Norge. Den danske hajen var riktignok motorisert, men fullt dekket. Snurrevad fikk ikke særlig utbredelse i Norge før i 1920-årene. En tilsvarende brukskonflikt er heller ikke registrert i våre farvann.

Dessuten er avstanden fra Danmark til Nord-Norge 1ang. En utbredelse av det danske begrepet kunne muligens forståes dersom Skagerak-kysten hadde vært nedslagsfeltet, men ikke når det gjelder Nord-Norge. Det er dessuten verdt og merke seg at "haj" er et helt ut dansk begrep. Det finnes derfor ingen rimelighet i at ordet skulle gå inn i norsk i engelsk oversettelse. Noe tilsvarende begrep fra de britiske øyer er ikke påvist.

Det synes heller ikke å være noe ved båtens form/fasong som kan gi assosiasjoner til rovfisken. Det synes dessuten å være vanskelig å finne andre, eldre norske ord som "sjark" kan ha utviklet seg fra.

Konklusjonen blir følgelig at "sjark" verken har norske eller britiske røtter, og ei heller danske.

Fransk og russisk?

Sommeren 1974 kom jeg i prat med en finnmarking som besøkte Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøynes i Oslo. Dessverre har jeg glemt navnet hans. Men det foresvever meg at han var fra Alta eller en av de andre fjordene nord i Finnmark. Det jeg imidlertid husker, tindrende klart, er hans bisarre forklaring på opprinnelsen til ordet "sjark".

"Sjark" kom av fransk "accouchée" som betyr barnsengkone, eller "accourcheur/accoucheuse" som er en fødselhjelper/jordmor. Dette har nedfelt i seg svensk "ackushör/ackushörska" som betyr "vid förlossning bitrådande låkare" (Svensk Uppsilagsbok 1947).

Ordet er dessuten tatt opp i russisk - "akywepka" (akuserka). Om dette sier professor Siri Sverdrup Lunden (Slavisk-baltisk institutt ved Universitetet i Oslo): "Ordet har siden det kom inn å russisk (inge sier når, men sannsynligvis på 1700tallet) betydd "jordmor, fødselshjelperske".

Ifølge min finnmarkske kilde skjedde så følgende: Norske fiskere på besøk i Murmansk like før l.verdenskrig la merke til at den lokale akuserka fartet rundt i en halvdekket motorbåt. Med den lille lugaren under halvdekket foran, var naturligvis denne velegnet som doktorbåt. Nettopp i denne perioden, da motoren var på full fart inn i den norske fiskerflåten, vakte doktorbåten i Murmansk en viss interesse og oppsikt. Seg imellom ga de norkse fiskerne båten navn etter eieren/brukeren. Russisk var vanskelig. Derfor ble akuserka (uttales akorsjerka eller akosjarka) forkortet til sjarke.

Ordet oppsto følgelig som en slags sjargong, med en 1itt nedlatende undertone, som betegnelse på en underlig fremtonging av arten båt. Det var en båt som vakte skepsis og undring, men også beundring hos nordmennene.

Siri Sverdrup Lunden sier at " +..fra russisk fonetisk synspunkt er det usannsynlig at det (akuserka) skulle bli så dramatisk forkortet som til "sjerka".

Følgelig må det eventuelt ha vært nordmennene som har foretatt en eventuell forkorting. Dette synes ikke urimelig ut fra et eksempel som "automobil" - "bil", men i en slik vurdering beveger jeg meg godt utenfor mitt fagområde.

Kvitsjøen.

Siri Sverdrup Lunden framsatte imidlertid en annen mulig løsning: To eldre russiske dialektordbøker, "Dal" (1903-utg.) og Podvysockij (1885) oppgir begge "wapk" (sark) som en spesiell art av hai i Kvitsjøen. Podvysockij sier uttykkelig at dette er et pomorord. Siri Sverdrup Lunden antyder at dette kan være det engelske "shark" som er blitt overtatt av Kvitsjøfiskerne.

Filologisk sett synes dette å gi en rimelig forklaring. Det gjenstår likevel å finne en logisk sammenheng i overføringen av betegnelsen fra fisk til båt, både i russisk og norsk. En spinkel mulighet ligger kanskje i en sammenblanding av ordene for hai og jordmor. Men den må i så fall kunne betegnes som svært irrasjonell!

Via Lofoten.

En måte å nærme seg problemet på er å se på utbredelsen av ordet i tid og rom for om mulig å finne fram til området hvor ordet først ble tatt i bruk. Da kan man muligens få vite noe mer om bakgrunn og årsaksforhold.

Som tidligere nevnt er det liten tvil om at "sjark" hadde sin tidligste og sterkeste utbredelse i Nord-Norge. Men hvor i Nord-Norge kom det først i bruk?

De fleste av de eldre fiskere jeg har spurt, mener at de første gang hørte uttrykket på Lofoten mot slutten av 1920årene. Dette er rimelig fordi den store konsentrasjonen av fiskere i Lofoten, fra nære og mer fjerntliggende distrikter, skapte en markedsplass for utveksling av både varer og kulturimpulser.

Petter Fredriksen, fisker fra Glein på Dønna, hørte uttrykket første gang på Lofoten i 1928. Han og brødrene hadde fått bygd en ny motor-åttring på Hemnesberget. En fiskerkollega fra Ibestad tok nybåten i øyesyn og ga følgende kommentar: "Det va en gjæv sjarke du ha' fådd deg der!"

Nordfra.

Jeg har ikke store materialet å bygge på, men sitter igjen med et bestemt inntrykk av at "sjark", også i Nord-Norge, er et ord som har spredt seg nordfra og sørover, fra Finnmark og Troms nedover mot Helgeland. Det vil med andre ord si fra de områdene som gjennom pomorhandelen, og fiske og fangst i Barentshavet og Kvitsjøen, hadde best kontakt med russerne. Dette underbygger muligheten for at ordet kan ha russisk opprinnelse.

Det er viktig å understreke at det er ordet/betegnelsen, og ikke båttypen i seg selv, som kan ha russiske røtter. Den halvdekkede motorbåten oppsto i forskjellige varianter, mange ganske så underlige, i den fornyelses- og eksperimentfasen som foregikk innen båtbygging og fiskerier da motoren kom. Vi finner paralleller over hele norskekysten og i våre naboland.

Reaksjoner.

Men det var i Troms og Finnmark den første ble "sjark". Det synes også klart at den eldste formen av ordet var "sjarke". Personlig er jeg svak for teorien om at det har sin bakgrunn i russisk jordmorskyss. Da har altså en fransk jordmor stått fadder for en norsk båt!

Men det må atskillig bedre underlag til for å fastslå at så er tilfelle. Og det kan selvfølgelig finnes andre forklaringer, nærliggende og åpenbare, som til nå er oversett. Jeg mottar derfor gjerne reaksjoner på denne artikkelen. De kan sendes til Arctandria eller til Grimstad Museum v/forfatteren. Kanskje kan også lokale historielag ta opp hansken. Spør de gamle brukere av båt om når de først hørte uttykket "sjark". Hvem brukte ordet, hvor var vedkommende fra? Sjarken er blitt en viktig del av norsk kystliv. vi bør derfor ofre den såpass omtanke at vi finner bakgrunnen for navnet.