AS3: Arctandria 10 år

Arctandria 10 år

Publisert opprinnelig i Arctandrias Skrifter #3 (1989)

Skribent: Walter Pedersen

Nordlandsbåt er et fellesnavn for bruksbåtene i Nord-Norge. Båttypen er av gammel dato, og fra århundreskiftet og fram til våre dager er den gått mer og mer ut av bruk. Faktisk var situasjonen slik at i 1978 var det svært få båter igjen, særlig av de større typene, åttringer og fembøringer.

I Tromsø var det noen, hver for seg, eller sammen med andre som i løpet av 70-årene hadde fått tak i en båt eller var svært interessert i denne gammel-modige båten. Vakker var den, og svært spesiell, det var alle enige om. Men om bygging og bruk av den visste man ikke så mye. Nysgjerrigheten var der, og noen ivrige sjeler ville gjerne danne en forening for å ta vare på denne vakre farkost. Budstikka gikk, og det ble kalt sammen til et orienteringsmøte i oktober 1978. På møtet ble man enig om dannelsen av foreningen og stiftelsen skjedde på Tromsø Museum 29. januar 1979. Foreningens navn ble “Arctandriaœ”, en latinsk benevnelse på Nord-Norge som visstnok skriver seg fra Petter Dass. Et godt navn, men dog ikke med så norsk klang. Entusiasmen var på topp, og det var godt med møter og andre tiltak i etabler­ingsåret. Som høydepunkter bør nevnes at fembøringen "Merkur" ble sjøsatt etter 15-20 år på land, og foreningens medlemmer seilte den til Harstad og hjem igjen. Samtidig rodde Odd Steinsvik med "mannskap" den samme strekning. Det er en rotur det står respekt av, og må regnes som "Arctandria-rekord".

Året 80-81 var fullt av aktiviteter. Tønnefabrikken ble leid til "stornaust", og der var god plass til å restaurere museets 2 1/2roms båt, samtidig med at mange båter fikk naustplass. Det ble planlagt kappseilas, som det ikke ble noe av. Ja, i sin iver gikk man løs på Skandferkutterne "Hadselfjord" og "Viktor". Begge skulle restaureres, og atter pløye kjølspor i havet. Vi vet alle hvordan det gikk. Draugen tok dem, begge to. Kanskje vi gapte for høyt, hvem vet, - men entusiasmen var i hvertfal tilstede.

Året 81-82 startet restaureringen av "Skarmunk-båten", en 3 1/2roms nordlandsbåt av fin gammel årgang, velbrukt og i svært dårlig forfatning. Arbeidet var omfattende, og etter endt sesong var mesteparten av arbeidet igjen. Men konturene av nyskapningen var der, og den så ut til å bli "forførerisk vakker" for å si det med Eilert Sunt.

Om sommeren ble "stornaustet" malt, og antall båter som søkte ly i vintermørket økte. Ny kappseilas ble planlagt, men heller ikke denne ble det noe av. Sjøvettdagen 6. juni var 4 båter i torg­huken - masse folk og fin stemning.

Året ebber ut med luftige planer om å få et eget område hvor aktivitetene kan samles. Planene skulle vise seg å være nokså jordnære isteden for luftige!

Året 82-83 arrangeres to restaureringskurs på "Skårmunk-båten", og så er den ferdig. Seilsyingskurs kommer igang, naust restaur­eres i Ramfjord, åttringen "Rival" restaureres av Gunnar Eldjarn, 3-roms båt restaureres, båttreff i Håkøybotn, hugging av røtter, naustområdet "Stakken" på Kvaløya kjøpes. Ja, det var et aktivt år. Mye ble gjort.

Året 83-84 får stå i langfartens tegn. Den sommeren tar "Rival" og kobbromsbåten "Storm" løs og seiler til Vestfjorden for å delta i den årvis kappseilas. Om kappseilasen kan sies at det var kaldt, og vindretningen lite gunstig. "Rival" kom i mål til slutt, og vant sin klasse. En presentasjon å bli stolt av.

Året 84-85 godtas reguleringsplan for "Stakken", og planene om å samle aktivitene ser ut til å gå i orden. 18. mai sjøsette "Sølvskeia", nybygd åttring og den første i sitt slag på en mannsalder. Sjøsettinga foregikk med masse folk tilstede, så det var ingen problemer med å få båten på sjøen. Mjød som "setter­dram", det hører med. I juni går turen til Vestfjordseilasen sammen med "Rival". Været var fantastisk den sommeren, og det ble nok en uforglemmelig tur for alle som var med.

Året 85-86 skjedde en hel del. Vi startet med fest på brygga hos Gudmund. God mat, dans og fin bryggestemning.

Utover sommeren sto begivenhetene i kø. I juni tok tre åttringer løs med kurs for Vestfjorden. Nyrestaurert, og følgelig "skår­unge" på turen var "Sjølugg" med høvedsmann Per Posti. Havblikk, midnattsol, lett solgangsbris - slik var forholdene da vi forlot Tromsø. I Vågsfjorden møtte vi uværet. "Rival" og "Sjølugg" lå trygt bak Rolla da "Solvskeia" krysset fjorden i storm. En slitsom tur, men i ettertid et godt minne å ta med. I Tjeldsundet var alle båtene samlet, men utsiktene til å komme videre var små.
”•Sundet minnet om en vindtunnel med vinden midt imot. Hektisk aktivitet med høvedsmannsmøte og mannskap med sterke meninger. Vi snudde der, og dro til festspillene i Harstad. Hjemturen gikk i storm og stille - en tur der det meste skjedde - fra nytrukket seimølje under tindrende midnattsol til knekt mast og rigg overbord i kulingen i Solbergfjord.

I juli kom "Pauline". Jektetur til Rødgammen i uforglemmelig sommervær. Ja, det gikk noen flasker vin i fjæra på Nord-Kvaløya den natta.

Ny jektetur med "Pauline" til Mjølvika i august. Turen ender med oppankring utfor "Stakken", hvor et hyggelig båttreff avvikles. Mange båter på sjøen den helga - fin stemning.

I september kom Torseth med knarren "Saga Siglar". Vikingskipet som kom rett fra jordommseilingen. Ja, her var det et pust fra den store verden blandet med litt sagasus. Opplegget var klart. Seiling fra Eldjarn-fjæra og inn til torghuken. I nitiden tar vi løs. De tre nevnte åttringer, "Merkur" og "Saga Siglar". I passende nordavind får vi en frisk seilas til byen, og nord­landsbåten var nok raskere enn knarren. Kanskje ikke uventet.

2.juledag 86 starta Bjørn Johansen ny tradisjon med å ro til Grindøya og sikre seg juletorsken. Det var kaldt, men han lot seg ikke stoppe.

Samme året bygger foreningen to nye 3-roringer. Som vanlig er det Sverre Slettmo som er kursleder. Båtene ble solgt til kursdel­takerne, og brukes i Tromsø-området.

Året 86-87 var det mange som hadde fått skrivekløe, og i løpet av året sjøsettes "Arctandrias Skrifter nr. 1". Et trivelig medlems­blad med litt av hvert.

Arctandria går inn i foreningen "Kysten" som “Arctandria - Tromsø Kystlag”. Aktiviteten er god. Vi holder kistekurs, starter byggingen av fembøringsnaust på "Stakken". Deltar i båtmessa i Tromsøhallen. Feirer St. Hans på Stakken.

Året 87-88 holder vi sveipekurs, og den gang er det tusenkunst­neren Karl Kroken som er høvedsmann. Forøvrig et kurs som slo godt an, og hvor mange lærte noe som ble en kjær hobby.

Om sommeren var det seilseminar i Håkøybotn arrangert i samarbeid med Tromsø Museum med deltakelse fra nær og fjærn. Det var mye teori, seiling i sundet og masse tid til hyggelig samvær. Avslutning i maksvær på Grindøya.

Vi fikk også "Arctandrias Skrifter nr. 2" i posten.

Året 88-89. Nytt restaureringskurs, og 4-binds bokverk om Nordlandsbåter/Åfjordsbåter av Eldjarn og Godal.

Et tilbakeblikk på disse årene viser at mye har hendt, og mye er utrettet. Jeg tror de fleste er fornøyde med det som har skjedd. Medlemsmøtene bør også nevnes. Disse månedlige sammenkomster hvor man møtes, prater, drikker kaffe, ser lysbilder, hører foredrag og, ikke minst, planlegger. I grunnen et koselig tiltak.

Ser man framover er det ikke så enkelt å si hvor vi går eller bør gå. Aktiviteten er helst å bruke båten, seile og dra på turer. I bakhodet ligger tankene om det nye fembøringsnaustet som vokser fram. Hvem vet, kanskje det vil huse en fembøring om noen år. Skal så skje, må viljen være til stede.

Så vil jeg ønske "Arctandria" til lykke med seilasen videre de neste ti årene.